Skal man tro dagens målinger, vil både Rødt og SV være avgjørende dersom statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal lede landet i fire nye år.
I så fall håper begge partier å sette tydelig preg på skattepolitikken.
Støre har signalisert, overfor DN og TV 2, at regjeringssamarbeid med andre partier kun er aktuelt i en flertallsregjering. Å ta Rødt inn i regjering er uaktuelt uansett.
Ved rødgrønt flertall kan velgerne dermed vente en regjering som er avhengig av Rødt for budsjettflertall i Stortinget, enten med SV i regjering, eller utenfor – og på lag med Rødt.
Arbeiderpartiet selv går til valg på uendret skattenivå. De åpner for at vekslinger er mulig innenfor det. Samtidig ønsker finansminister Jens Stoltenberg (Ap) seg et skatteforlik – men pr. nå er det liten vilje til det fra andre partier.
SV: Arveavgift og formuesskatt
SV går til valg på mer omfordeling.
I arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode skriver partiet at det vil «øke skatten på store formuer, arv, eiendom og høye inntekter». Det handler om arveavgift med bunnfradrag på 10 millioner kroner, i tillegg til økt beskatning av dyre boliger. Norge har i dag ingen statlig eiendomsskatt.
Store overskudd i banksektoren har også fått partiet til å rase. Dermed vil SV øke finansskatten, som i dag ligger på 25 prosent.
Inntektene skal blant annet brukes på kutt i inntektsskatt til de med lave lønnsinntekter. Til Finansavisen har partileder Kirsti Bergstø også fastslått at partiet vil tette «skattehull», med henvisning til et representantforslag som blant annet handler om strengere regler for private holdingselskaper – og at det bør strammes inn for skatteadvokater.
Begrepsforklaringer
| Begrep | Forklaring |
| Trinnskatt | En ekstra skatt på personinntekt som øker i trinn, avhengig av hvor høy inntekten er. |
| Innslagspunkt | Inntektsgrense hvor et nytt trinn i trinnskatten begynner å gjelde. |
| Finansskatt | En skatt på overskudd i finanssektoren. Høyere enn vanlig selskapsskatt. Ligger nå på 25 %. |
| Skjermingsfradrag | Et fradrag som beskytter en del av utbytte eller gevinst mot beskatning, basert på risikofri avkastning. |
| Fritaksmetoden | Skatteordning hvor selskaper slipper skatt på visse gevinster og utbytter fra andre selskaper. |
SVs lange seiersrekke
Om historien er en indikator, kan SV få betydelige seire både innenfor og utenfor regjering.
I budsjettet for 2022 fikk SV regjeringen med på å innføre et nytt trinn i formuesskatten, på 1,1 prosent for formuer over 20 millioner kroner. Bunnfradraget ble økt. Også trinnskatten økte, mens innslagspunktene ble redusert, for trinn 3 og 4. I tillegg kom et nytt trinn for enda høyere inntekter.
Et år senere tok de seieren for innføringen av exitskatt, 22. november 2022, slik at norsk gevinst aldri ble skattefri. Tidligere var det tilfellet etter fem år i utlandet.
I 2023-budsjettet fikk de dessuten kuttet verdsettelsesrabatten på boliger over 10 millioner kroner fra 50 til 30 prosent, mens de strammet til for eiere av sekundærboliger – som fikk en formuesverdi på 100 prosent.
I budsjettet for 2024 forhandlet de frem nye senkninger i de øverste innslagspunktene i lønnsbeskatningen. Trinn 5 ble satt ned fra 1,5 til 1,35 millioner.
Med andre ord har SV sørget for skjerpelser i både inntekts- og formuesskatten til Norges rikeste. Utbytteskatten har også økt i perioden, men det gjorde Støre-regjeringen alene.
Trenden har vært avtagende. De største seirene kom tidlig i regjeringsperioden, og i budsjettet for 2025 fikk SV ingen gjennomslag på skattefronten.
Rødt: Arveavgift og eierbeskatning
Men i nye budsjettforhandlinger får de Rødt med på laget.
Ifølge eget arbeidsprogram er partiets visjon å «fjerne klasseskillene». Når det gjelder skatt, betyr det økt utbytte- og formuesskatt, fjerning av skjermingsfradraget, ny arveskatt, økt selskapsskatt samt reforhandling av både fritaksmetoden og skatteavtaler med andre land – deriblant Sveits. Når det kommer til formuesskatt, er det i hovedsak snakk om kutt i aksjerabatten.
Målet er et mer progressivt system. Dermed vil partiet også øke bunnfradraget i både formues- og utbyttesskatten. De vil, som SV, hovedsakelig gi skattelette til de med lave og midle inntekter.
– Rødts løfte er at tre av fire skal få billigere skatt med vår politikk, sier partileder Marie Sneve Martinussen til Finansavisen.
På Rødts avsluttende pressekonferanse tirsdag sier hun også at partiet håper på en samarbeidsavtale med Støre, dersom det blir rødgrønt flertall. Den vil i så fall legge grunnlag for overordnede rammer i samarbeidet.
– Vi må binde regjeringen til venstremasten, sier Martinussen.
– De andre partiene må forberede seg på at Rødt skal ha gjennomslag for våre velgere, og at vi er en helt ny kraft i norsk politikk, legger hun senere til.
Hun synes for så vidt lite om Aps skatteløfte:
– Det er en utrolig unødvendig tvangstrøye de har satt på seg selv. Det har de for så vidt gjort før, fasit er at de ikke akkurat holdt det løftet tidligere, så vi får se.
– Man må begynne med hva samfunnet trenger. Ingen ønsker å øke skattene bare for å øke skattene. Men når vi trenger mer penger, er skatter en måte å løse det på.
Høyre kan sette stopp
Også Senterpartiet er avgjørende for flertall. De går i motsatt retning, og vil for eksempel kutte formuesskatt for små og mellomstore bedrifter. Det er foreløpig uklart hvordan det ser ut i praksis.
Men et nytt budsjettforslag kan endre systemet fullstendig.
Høyre-mann Jan Tore Sanner har foreslått en ny lov som effektiviserer budsjettprosessen: dersom det ikke oppnås flertall om et forslag til nytt statsbudsjett, skal Stortinget kun stemme over de to budsjettforslagene som har fått flest stemmer.
Ikke overraskende er det kun Høyre og Arbeiderpartiet som støtter forslaget. Alle andre partiet stritter imot.
Men en utredning fikk uansett flertall på Stortinget. Flere målinger viser dessuten at Ap og Høyre kan få flertall sammen i neste periode. I så fall kan budsjettreformen bli realitet – og SV og Rødts skatteønsker får langt mindre å si.
