Da inflasjonen tok av som følge av Russlands angrep på Ukraina, ventet ESB til juli 2022 med rentehevinger. Da hadde inflasjonen allerede nådd 8 prosent, og ESB fikk massiv kritikk for å vente så lenge at rentene måtte heves ekstra høyt for å få bukt med inflasjonen.
Nå tar sentralbanken grep, og justerer strategien. Den viktigste lærdommen ESB selv trekker, er at det er nødvendig å være mer årvåken for eksterne sjokk, enten de kommer fra råvaremarkedene, handelspolitiske omveltninger eller geopolitisk uro.
ESB legger til grunn at slike sjokk vil komme hyppigere fremover.
Den nye strategien ble presentert mandag, og er et hovedtema ved ESBs årlige økonomitoppmøte i Sintra, Portugal, som pågår disse dager.
Symmetri
ESB slår klart også fast at «for lav» inflasjon er like uønsket som «for høy» inflasjon, og vil respondere symmetrisk på avvik fra inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
Ved større avvik, for eksempel når eurosonen nærmer seg deflasjon, vil utløse tøffere virkemidler. ESB vil derfor i praksis forsøke å holde en «buffer» av ukjent størrelse over 0 prosent inflasjon.
Siktemålet vil fortsatt være inflasjonen på mellomlang sikt, og ESB åpner for å se litt gjennom det som vurderes som kortsiktige utslag i inflasjonen.
Usikre boligpriser
I tillegg til geopolitisk og økonomisk fragmentering av verden, som vil kunne gi hyppige sjokk, peker ESB også på AI. Det kan gjøre den økonomiske utviklingen mer usikker. Det samme gjelder klimaomveltningene.
ESB vil fortsatt vurdere Harmonised Index of Consumer Prices (HICP) som det beste målet for pristrykket i unionen. HICP reflekterer imidlertid ikke boligkostnader godt nok, så ESB vil bruke supplerende mål for å fange opp dette.
