Kongressens foreløpige vedtak om budsjettforslaget One Big Beautiful Bill (OBBB) tirsdag legger stein til byrden for den allerede voksne og voksende amerikanske statsgjelden. Men statsgjelden har, grovt sett, økt jevnt og trutt helt siden daværende president Bill Clinton i 2000 hadde et solid budsjettoverskudd.
I årene siden har skattekutt i rykk og napp og en rekke økonomiske motbakker (som finanskrisen og pandemien) gang etter gang gjort håp om budsjettbalanse eller budsjettoverskudd til skamme. Derfor har også Congressional Budget Office (CBO, det nøytrale statlige organet) stadig måttet forkaste sine prognoser for statsgjelden. CBO trodde i 2000 at USA ville bygge opp betydelig statlige fordringer. I vinter var dette blitt til en prognose om en gjeld på 118 prosent av BNP i 2035. Nå, med OBBB, lyder prognosen på 135 prosent, opp fra like under 100 prosent i dag.
– Hvorfor er statsgjelden blitt en så stor bekymring nå?
– Fordi renteutgiftene er blitt en så stor utgiftspost på statsbudsjettet. Rentekostnaden alene vil gjøre at statsgjelden vokser videre, nesten uansett, sier seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.
– La oss si at statsrentene stiger med 50 basispunkter til. Da vil statsgjelden stige med 10 prosentpoeng mer innen 2035, til 145 prosent av BNP. Det viser hvor veldig skjør situasjonen er for renteendringer, særlig i de lange rentene.
Verre enn toll
– Jeg er mye mer bekymret for statsgjelden enn for tollsatsene. Dette vil prege finansmarkedene mye mer, og OBBB vil trigge en ytterligere dollarsvekkelse.
Midtgaard frykter en snøball-effekt:
– Høyere risikopremier vil sende statsrentene opp. Det vil gi raskere gjeldsvekst, som igjen vil trigge høyere statsrenter fordi investorer krever ekstra betalt for å låne til USA.
Problemet vil bli godt synlig utover året, i takt med at USA skal legge ut mye ny statsgjeld.
– Samtidig trapper andre sentralbanker ned sine beholdninger av amerikansk statsgjeld. Og fordi USA har så stor netto negativ investeringsposisjon i obligasjoner og aksjer, trenger de utlendinger til å finansiere mer av statsgjelden, sier Midtgaard.
– Det vil kreve en svakere dollar og høyere renter.
Redd for tilbakebetaling
Seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie understreker at den voksende statsgjelden har vært på radaren lenge, blant annet hver gang USA har måttet heve sitt gjeldstak.
– Men det som har endret seg nå er for det første at gjelden faktisk vokser, det er noe med nivået på gjelden nå, og at underskuddene på statsbudsjettet øker, sier hun.
I tillegg peker hun på investorers nervøsitet overfor USA.
– Vi har Mar-a-Lago-retorikken, om at USA kanskje ikke vil betale tilbake sin gjeld, eller i hvert fall vil forlenge nedbetalingsperioden voldsomt. Man er blitt usikker på om det er vilje til å betale tilbake. Kombinasjonen av veldig høy gjeld, store underskudd og en slik retorikk har gitt økt bekymring.
– Nå skal budsjettet til Senatet og, ved eventuelle endringer, tilbake til Huset. Tror du at budsjettet blir vedtatt slik det ser ut nå?
– Dette er ikke «smooth sailing». Det holder at tre republikanere stemmer mot, før budsjettet ikke kan bli vedtatt, sier Fjære-Lindkjenn.
– Jeg er ikke sikker før det går gjennom. De presser veldig hardt på, og er villig til å vri og vende for å få det gjennom, men dette er ikke helt klart, og det er i hvert fall ikke klart at de får det til før fredag.
