WSJ:– Er lagrene virkelig så tomme?
Ved å nekte Ukraina våpenstøtte viser øverstkommanderende svakhet overfor Russland, skriver The Wall Street Journal.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Amerikansk avskrekking burde trappes opp etter president Donald Trumps vellykkede angrep på Irans atomanlegg og NATOs løfte om å satse stort på forsvar. Men ved å nekte Ukraina våpenstøtte viser øverstkommanderende svakhet overfor Russland. Det vil ikke gi en sterk og varig fred i Ukraina.
Våre kilder opplyser at våpenstansen inkluderer Patriot-luftvernmissiler, Hellfire-missiler, rundt 8.500 granater til haubitser og annen ammunisjon. Noe av dette befant seg allerede i Polen og var klar for levering. Dette er med andre ord en bevisst beslutning om å nekte Kyiv våpen landet hadde regnet med før Russlands sommeroffensiv. Det er en fiendtlig handling som favoriserer Vladimir Putin.
Unnskyldningen som sirkulerer med lekkasjene, er at de amerikanske lagrene av disse våpnene er lave. Men dersom lagrene virkelig er så tomme at USA ikke kan støtte en venn i krig mot en erklært motstander, da står vi overfor en nasjonal sikkerhetskrise.
I så fall burde presidenten forklare dette underskuddet åpent og lede en omfattende nasjonal innsats for å øke USAs militærproduksjon – ikke gjemme seg bak anonyme lekkasjer og påstått ressursmangel.
Men Trump hevder i stedet at det amerikanske forsvaret aldri har vært sterkere. Så hva gjelder, Herr president – er USA sterkere enn noen gang, eller er arsenalet tomt?
Den raskeste veien til fred er tøffere sanksjoner og mer våpen til Ukraina. Men Trump har ikke utøvd noe reelt press på Putin utover klagende innlegg i sosiale medier.
Etter flere tiår med krig undertegnet Den demokratiske republikken Kongo og nabolandet Rwanda i forrige uke en USA-meglet fredsavtale. Det er gode grunner til å være skeptisk til Donald Trumps transaksjonsdiplomati, men våpenhvilen er en prøvesten.
Sosialdemokraten Bärbel Bas har ansvaret for det største enkeltbudsjettet i den føderale regjeringen. I likhet med forgjengeren legger arbeidsministeren opp til en omfattende velferdsstat. Dermed ignorerer hun kjernen i problemet med statlig inntektssikring.
Matgigantene får kritikk for å ha økt prisene mer enn det kostnadsøkningene skulle tilsi. Men fra et markedsøkonomisk perspektiv er det vanskelig å forstå hvordan man kan drive med lavere marginer enn dagens gjennomsnitt. Det er på tide å slutte med den kollektive mobbingen av disse samfunnskritiske aktørene. Også dagligvarehandelen må få tjene penger.
