Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Regjeringen har besluttet at offentlige etater skal vise innbetalte arbeidsgiveravgifter på de ansattes lønnsslipper. Flere arbeidsgivere burde følge gjøre det samme. Og det hadde vært bra om flere stilte seg Scania-sjef Leif Östlings berømte spørsmål: «Hva i helvete får jeg for pengene?».
Tre av fire svensker undervurderer hvor mye skatt de faktisk betaler. Det vanlige er å tro at skatten ligger på rundt 30 prosent – altså kommuneskatten, som går til kommunen og regionen. Denne er tydelig synlig på lønnsslippen hver måned. I virkeligheten betaler man i snitt 51 prosent skatt på arbeidsinntekt.
Forhåpentlig kan dette gi næring til debatten om hva skattepengene faktisk går til. Når mer enn halvparten av lønnen går til skatt, har innbyggerne rett til å kreve at det offentlige bruker inntektene på en fornuftig og effektiv måte.
Har vi et fungerende forsvar? Hvordan fungerer helsevesenet, skolen og eldreomsorgen? Hva med vedlikeholdet av veier og jernbane? Og hvilke utgifter kan reduseres?
For politikere er det imidlertid ikke uten risiko å synliggjøre hvor mye skatt det offentlige faktisk krever inn fra sine innbyggere.
Folk kan mene at det offentlige ikke leverer det man med rimelighet kan forvente, gitt skattenivået. Men mer kunnskap kan aldri være feil.
President Trump opphever arbeidstillatelser for hundretusener av migranter fra Cuba, Venezuela, Haiti og andre kriserammede land. Men masseutvisning av produktive arbeidstakere vil tappe økonomien for vekstkraft og gjøre det vanskeligere for Trump å levere en ny æra med velstand.
De styrkede forbindelsene mellom Storbritannia og Frankrike viser hvordan forsvar er et område der Storbritannia kan gjenoppbygge bredere relasjoner med EU. Etter å ha tødd opp forholdet til Frankrike, bør Storbritannia bruke sin sterke forsvarsindustri og militære kapasitet til å gjøre det samme overfor EU som helhet.
Når høyrekonservative regjeringer politiserer rettsvesenet ved å besette domstolene, roper venstresiden opp om statskupp. Nå skjer noe lignende i Tyskland, men stort sett uteblir kritikken. Tvert imot: De som kritiserer den ideologiske nybesetningen av poster i grunnlovsdomstolen, blir selv kritisert.
