«Jeg opplever deler av dagens næringspolitikk som et brudd på den sosialdemokratiske samfunnskontrakten».
Det skrev Hanne Markussen Eek, konsernsjef i Franzefoss Minerals i et debattinnlegg i Trønder-Avisa i midten av juni.
Anledningen var hennes deltagelse på arrangementet Framtidsfredag, som beskrives som Trøndelags svar på Arendalsuka.
– Problemet er formuesskatten. Solide, langsiktige, norskeide bedrifter bidrar til samfunnsutvikling, innovasjon, skatteinntekter og lys i husene over hele landet. Disse må ha mulighet til å konkurrere på rettferdige vilkår mot utenlandske aktører, oppkjøpsselskaper og børsnoterte eiere fra hele verden, utdyper Franzefoss Minerals-sjefen.
Franzefoss Minerals har et markant foravtrykk i Midt-Norge, med fire produksjonsanlegg og to datterselskaper med base i Verdal.
Franzefoss Minerals (konsern)
| (Mill. kr) | 2024 | 2023 |
| Driftsinntekter | 822 | 722 |
| Driftsresultat | 102 | 64 |
| Resultat før skatt | 93 | 48 |
| Årsresultat | - | - |
Eiere: Familieeid i femte generasjon.
– Jeg er sjokkert
Hun viser til at hun i 3,5 år har prøvd å forstå hvorfor regjeringen ikke vil lytte, og da særlig Jonas Gahr Støre.
– Sammen med LO gikk representanter fra regjeringspartiene raskt ut og erklærte at de skulle «ta de rike». De tror dette handler om Kjell Inge Røkke og John Fredriksen, men det er så på jordet som det kan få blitt.
– Ofte handler dette om familiebedrifter med helt vanlige mennesker. Det er gjerne et familiemedlem som er utvalgt til å lede bedriften mens de andre kan være lærere, pensjonister, sykepleiere, fagarbeidere, studenter og elever, sier hun.
– Jeg er sjokkert over den holdningen man møter private eiere med. Man får følelsen av at man ikke er ønsket i Norge, og det er ikke noe greit. Du arver ikke rikdom i familieselskaper, men derimot mye ansvar – blant annet for mange arbeidsplasser, sier hun.
Franzefoss Minerals har rundt 200 ansatte. Omtrent halvparten av dem jobber i Trøndelag.
– Rike blir vi den dagen vi må selge, og sannsynligheten for at det er utenlandske kjøpere er stor. For så vidt vidt er det også riktig for selskapet, gitt dagens skattesystem, legger hun til.
Deler navn og historie
Selskapet ble etablert under navnet Franzefoss Bruk i 1919 i Sandvika utenfor Oslo. I begynnelsen var virksomheten produksjon av kalkmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg.
I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen, og i 2005 ble bedriften splittet i to i forbindelse med et generasjonsskifte.
Én del av slekten eier Franzefoss, den andre eier Franzefoss Minerals.
Selv er Markussen Eek fjerde generasjon i selskapet, sammen med sin søster og bror. Hun hadde sin første jobb i bedriften da hun var åtte år, og hun ble konsernsjef i 2020.
Selskapene har altså mye felles historie. De deler navn, og de holder til i samme kontorbygg i Bærum, men juridisk er de adskilt.
Mens Franzefoss driver med pukkverk og gjenvinningsanlegg, er Franzefoss Minerals stor innen bergverk og industri, i første rekke kalk og dolomitt.
Etter prosessering blir mineralene produkter som kan brukes til rensing av vassdrag, pH-regulering i landbruket og i oppdrettsanlegg, samt som holdbarhetsforsterker i asfalt.
– Kalk er veldig usexy i gode tider, men det står seg i de dårlige. Når vi driver i små lokalsamfunn, har vi et stort ansvar for å drive sånn at vi har økonomi til å tåle de dårlige årene, sier hun.
– Snueoperasjon
De seneste årene har omsetningen i selskapet økt kraftig. Samtidig har lønnsomheten gått opp.
– Det har vært en snuoperasjon, og det har vært gøy å få det til sammen med dem jeg har rundt meg, sier hun.
Selskapet har i alt åtte produksjonsanlegg. I tillegg til de fire i Trøndelag har Franzefoss Minerals ett i Ballangen i Nordland, to på Toten og ett i Arendal.
Blant kundene er Felleskjøpet, Arcelor-Mittal, SMA Minerals, Yara, Eramet og LKAB. I tillegg ser selskapet vekstmuligheter i oppdrettsbransjen. Rundt 20 prosent av omsetningen kommer fra eksport.
– Man kan fort bli litt arrogant når man jobber i denne bransjen fordi man vet at samfunnet trenger produktene våre. Men vår viktigste oppgave er å bli opplevd som en god nabo og at vi har tillit i de lokalsamfunnene vi er i.
– Man kan finne erstatninger for olje, gass og mye annet. Men det finnes ikke erstatning for mineraler. Det innebærer at ressursene vil utvinnes, spørsmålet er hvem som skal gjøre det, sier Markussen Eek.
– Synliggjør oss
Høsten 2023 gikk Franzefoss Minerals inn i REE Minerals, som jobber med å utvikle Fensfeltet i Telemark. Dette mineralrike området nord for Skien beskrives som Europas største forekomst av sjeldne jordarter.
Så langt har Franzefoss Minerals skutt inn nærmere 5 millioner kroner, og selskapet har styreplass.
– Vi gikk inn for å synliggjøre oss på kartet. Kalk suser og går, så myndighetene bryr seg ikke så mye. Men de bryr seg om sjeldne jordarter, sier Markussen Eek.
– Samtidig ligger det strategiske muligheter for oss på Fen. Rundt de sjeldne jordartene ligger det kalkstein. Vi er allerede en ganske ledende kalkaktør i Norge, og ønsker fortsatt å være det, legger hun til.
Både REE Minerals og naboen Rare Earths Norway har jobbet i flere år med å utvikle forekomsten. Selskapet har fått mye politisk goodwill, men utvinning ser ut til å ligge mange år frem i tid.
– Hva er ambisjonene fremover?
– Vi kan være med på flere emisjoner, men samtidig er vi avhengige av at en annen stor investor går inn. Dagens aksjonærer kan ikke bære dette alene. Det er et pengesluk av en annen verden å etablere nye gruver i Norge, sier hun.
