Trådsølvet fra Kongsberg, også kalt sølvstuff, er et yndet samlerobjekt. De fleste naturhistoriske museer med respekt for seg selv har Kongsberg-sølv i sine samlinger.
I første halvdel av mai ble en sølvstuff på 500 gram fra Kongens gruve i Kongsberg solgt for 360.000 kroner, skriver Geo365. Prisantydningen var på forhånd satt til mellom 80.000 og 100.000 kroner.
Den ble opprinnelig solgt fra Kongsberg i 1920, gitt i gave i 1921 og deretter har den gått i arv i samme familie.
Nedlagt i 1958
Ifølge Wikipedia består sølvstuffer fra Kongsberg av nesten 100 prosent rent sølv.
Det aller meste av malmen gikk i smelteovnen og ble støpt om til mynter og barrer, men mange av de estetisk flotteste malmfragmentene ble bevart og solgt.
De er sjeldne på verdensbasis, men var vanlige i Kongsberg-gruvene. Bergverksmuseet har bevart sølvstuffer på opp mot 50 kilo.
Den formelle opprettelsen av Kongsberg Sølvverk ved kongelig resolusjon i 1624 ble starten på industrivirksomheten på Kongsberg. Verket er blant Norges eldste bergverk og var i sin tid ett av de største i Europa. Da gruvevirksomheten ble midlertidig nedlagt, ble Kongsberg Våpenfabrikk opprettet i 1814. Det er forløperen til det som i dag er Kongsberg Gruppen.
Sølvverket regnes som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 300.
Hele 1.000 kilometer med gruveganger ble bygget, med jernbanelinjer i flere av dem. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958.
Kongelige gaver
Særpreg og kvalitet er ord som brukes om sølvet fra Kongsberg.
I motsetning til de fleste andre forekomster i verden, opptrer mesteparten av sølvet på Kongsberg i metallisk form. Mye av sølvet ble utkrystallisert i hulrom i dypet, noe som blant annet har gitt opphavet til det unike trådsølvet.
Kongsbergsølvets internasjonale status kan forklares med at det gjennom flere århundrer ble hentet ut store mengder av rent sølv, skriver Geo 365.
Mange stuffer ble solgt til eller gitt i gave til eliten, inkludert de kongelige. Sølvet ble dermed distribuert til en rekke kongehus og til diplomater og eminente personer rundt om i verden.
Frankrikes Ludvig den femtende (1715–1774) og Russlands Peter den store (1682–1725) skal ha vært mottakere av slike gaver.
