– Dette er en omfattende, kompleks og viktig lov som påvirker grunneiere, deres rettigheter og eiendom, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog.
Norskog har rundt 230 medlemmer, som omfatter Norges største og mest aktive skogeiere. Samlet rår medlemmene over 13 millioner dekar skog og utmark, et areal på størrelse med Buskerud.
Torsdag er det ventet at næringskomiteen på Stortinget avgir sin innstilling om ny minerallov.
Komiteen behandler et forslag som næringsminister Cecilie Myrseth la frem i mars.
Bakgrunnen for lovarbeidet er en sterk økning i etterspørselen etter mineraler, spesielt råvarer som trengs til det grønne skiftet. Også geopolitiske hensyn ble nevnt.
Mini-CV
Navn: Benthe E. Løvenskiold (61).
Stilling: Næringspolitisk sjef i Norskog.
Bakgrunn: Høyskolen i Hedmark, Evenstad og Handelshøyskolen BI. Eier og driver av egen skogeiendom fra 1991 til 2016. Har tidligere jobbet for NHO. Styreleder i Norskog 2004-11. Ansatt i næringspolitisk avdeling siden 2011. Leder siden 2017.
Aktuell: Ny minerallov.
– Medisinen er feil
«Økt mineralaktivitet og en mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge».
Det er regjeringens ambisjon da Myrseth presenterte den nye loven.
– Bidrar loven til det?
– Nei, etter vår oppfatning gjør den ikke det, svarer Løvenskiold.
– Intensjonen er god, men medisinen er feil. Det er åpenbart mange gode kvaliteter ved loven. Samordning har vi eksempelvis god tro på.
– Problemet er at lovforslaget setter grunneieren på sidelinjen. All erfaring tilsier at slike prosesser som er store og tunge, og som i tillegg skal foregå på eiendommen til en grunneier, vil gå mest effektivt hvis grunneier er med fra første stund, legger hun til.
I et høringsnotat skriver Norskog og to andre, store grunneierorganisasjoner at avtale med grunneier må være på plass før undersøkelser kan skje på eiendommen.
«Det finnes ingen holdepunkt for at eierskapet til mineralressursene utgjør en hindring for effektiv utnyttelse av dem», står det.
– Mange med store arealer
– Hvorfor er dette en sak for dere som skogeierorganisasjon?
– Vi har mange medlemmer med store arealer, og medlemmer med eiendommer hvor grunneiers mineralressurser blir utvunnet. Både skog, kraft, jakt og fiske er virksomhet som foregår på disse eiendommene, og vi ønsker å bidra til mer mineralutvinning. Norskog har også vedtektsfestet at vi skal jobbe for en sterk, privat eiendomsrett.
– Hva har dere gjort for å hindre dette utfallet?
– Vi har jobbet med dette i lang tid, og har hatt mange møter for å informere om vårt syn, både i regjeringsapparatet og i Stortinget. Kravet om avtale med grunneier er en grunnstein i minerallovgivningen, og å sette grunneierne i en dårligere posisjon enn hva man har i dagens situasjon er ikke gunstig for noen.
– I hvilken retning blåser vinden?
– Vi har opplevd stor forståelse for våre synspunkter hos alle partiene vi har snakket med. Vi tror både Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ser dette klart, og vi håper at også Arbeiderpartiet innser det før de skal avgi sin innstilling.
Sneglefart
Nylig sendte Nordic Mining ut sin første skipslast fra den nyåpnede gruven utenfor Førde. Selskapet har jobbet med prosjektet i nærmere 20 år. Kobberselskapet Nussir i Finnmark har holdt på nesten like lenge, men er ikke i gang.
– Hvorfor går ny mineralutvinning i Norge i sneglefart?
– Det har i hvert fall lite eller ingenting med grunneiere å gjøre. Dersom grunneierne og lokalsamfunnet ikke har glede av mineralvirksomheten, men kun får et stort hull i bakken på eiendommen sin, så vil det bli mye bråk og elendighet. Det er krevende når grunneiere gjøres til motstandere. Det er bare å se på andre saker, enten det gjelder sol, vind eller reindrift, sier Løvenskiold.
