LJØSENHAMMER, NORDLAND: – I min verden er en avtale en avtale. Men vi sliter med et direktorat for mineralforvaltning som er redd for konflikter. Mitt inntrykk er at mange i forvaltningen er redde for å gjøre feil, slik at man får en ny Fosen-sak, sier Jan Normann Nilsen, styreleder i SMA Nordland.
Det må tålmodighet til for dem som ønsker å utvikle mineralprosjekter i Norge.
Nilsen er arbeidende styreformann i et selskap som i lang tid har forsøkt å få åpnet et dolomittbrudd i Nordland. Det er nå ni år siden SMA Nordland søkte Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon for Kvitberget dolomittbrudd i Bodø kommune. Saken har tidligere vært omtalt på nettstedet Geo365.
Nilsens oppdragsgiver er SMA Mineral, et svensk privateiet selskap som allerede driver en fabrikk i Mo Industripark i Mo i Rana der sluttproduktet er brent kalk. SMA Nordland er et datterselskap i konsernet.
– Vil ha stor betydning
– SMA Mineral jobber med å etablere en ny fabrikk i Mo Industripark. Der vil de ha en ny industriprosess hvor man fanger CO2 som frigjøres ved brenning av kalk og dolomitt, sier Nilsen.
Det nye industrianlegget er et samarbeid mellom SMA Mineral og Infinium.
– Tilgang på lokal dolomitt av god kvalitet vil ha stor betydning for det videre arbeidet med å kutte klimagassutslipp og gjennomføre det grønne skiftet, legger han til.
Sammen med elektrisitet er CO2-en tenkt brukt som innsatsfaktor i produksjon av eFuel, syntetisk drivstoff.
– Dette prosjektet er ikke avhengig av at vi kommer i gang med vårt dolomittprosjekt, men det vil være en veldig stor fordel om vi gjør det. Uansett er sluttproduktet svært viktig blant annet for stål- og legeringsindustrien, sier han.
Startet på 1970-tallet
Han viser Finansavisen et to siders notat med en punkt for punkt-gjennomgang av hvordan saken har forløpt.
Første punkt er 1970-tallet. Ifølge Nilsen skal den statlige etaten Norges Geologiske Undersøkelser da ha oppdaget en stor nasjonal ressurs av dolomitt i nettopp Bodø kommune.
I 2002 ble selskapet SMA Nordland etablert, og ti år senere passerer saksbehandlingen det Nilsen beskriver som en avgjørende milepæl.
I notatet står det at SMA Nordland og Saltfjellet Reinbeitedistrikt inngikk en avtale i 2012. Avtalen skal inneholde en forhåndstillatelse til igangsetting av tiltak dersom myndighetene gir driftstillatelse.
– Avtalen ivaretar urfolkets krav til deltagelse, informasjon om prosjektet og kompensasjon for ulemper for reindriften. I denne perioden skylder direktoratet på manglende kapasitet, men de prioriterer over 1.000 andre konsesjonssøknader, sier Nilsen.
Lover 40 nye arbeidsplasser
– Det er 30 år siden vi drev borekartlegging, 12 år siden vi inngikk avtale, og ni år siden vi søkte om driftskonsesjon. Det er fullstendig uholdbart at denne saken har fått pågå så lenge, sier Nilsen.
Han viser til at åpningen av et dolomittbrudd vil gi betydelige lokale og regionale effekter: I bruddet vil det bli omtrent 40 nye arbeidsplasser.
– I tillegg kommer effekten av ringvirkninger. De beregnes normalt til to-tre ganger så mange arbeidsplasser som de som er direkte ansatt i mineralprosjektet, sier Nilsen.
– Hva med negative konsekvenser for reindriftsnæringen?
– Problemet er at samtlige tiltak hevdes å ha én eller annen negativ effekt på reindriftsnæringen. Dette gjelder både bygging av kraftlinjer, veier, hytte- og boligprosjekter. Både jeg og flere med meg har ferdes mye i dette området i 30 år, og vi må endelig bli enige med reinbeitedistriktet om gode avbøtende tiltak.
Nilsen viser til at et nytt dolomittbrudd vil bidra til investeringer i Mo Industripark.
– Investeringen vil ligge på rundt 10 milliarder kroner. I tillegg skal det bygges en ny utskipningshavn i Saltdal hvor det vil bli investert rundt 200 millioner kroner. Tilgang på dolomitt vil plassere industriparken enda tydeligere på dagsorden i den transformasjonen norsk næringsliv må gjennom i det grønne skiftet, sier Nilsen.
– Ny fabrikk er en omstilling av eksisterende fabrikk som har gammel teknologi. Ny fabrikk bidrar til at andre aktører i Mo Industripark får et moderne produkt og bidrar i det grønne skiftet, legger han til.
Han viser til faren for at mineraltilgang blir brukt som politisk våpen.
– Hvis ikke driftskonsesjon gis av direktoratet, vil vi i fremtiden måtte hente høykvalitets dolomitt fra Kina, India, Canada eller Portugal, sier han.
– Hvor sitter proppen i systemet?
– Den befinner seg i Saltfjellet Reinbeitedistrikt. Samtidig burde direktoratet ha vært tydelig og si at vi kan gå videre når vi tross alt har en juridisk bindende avtale i ryggen. Vi skal i løpet av august ha møte med reinbeitedistriktet og diskutere utfordringene for å realisere prosjektet. Nå ligger denne saken på vent frem til vi oppnår enighet, sier Nilsen.
– Vi skal behandle urbefolkningen med respekt, og vi vil strekke oss langt for å få til en avtale med det lokale reinbeitedistriktet, men det er ikke det samme som at én gruppe skal ha vetorett i ethvert areal- og ressursspørsmål, legger han til.
– Følte seg lurt
For Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt ser saken annerledes ut. Han viser til at området der SMA Nordland vil utvinne dolomitt, er et viktig trekk-, flytte- og beiteområde for reinen.
– Vi er et hardt presset distrikt på areal. Distriktet er allerede veldig oppstykket med mye dype daler og inngrep. I tillegg er det flere som banker på døren og vil ha areal hos oss, sier Kuhmunen.
– Dersom det blir konsesjon for dolomittbruddet, innebærer det kroken på døren for en del av reindriften i Saltfjellet. Det skyldes at akkurat bruddet ligger i en viktig passasje. Resultatet er at en hel halvøy blir stengt av, legger han til.
– SMA Nordland hevder at det ble inngått en avtale i 2012. Er det riktig, og hvorfor vil dere ikke stå ved den?
– Det var generasjonen før meg som inngikk den avtalen, og hvorfor de inngikk den, er vanskelig å svare på. De har senere fortalt at de følte seg lurt og presset til å inngå avtalen. De trodde vel aldri det skulle bli snakk om en sånn ekspansjon i distriktet. Men det har vært en horribel ekspansjon av inngrep etter den gang, svarer Kuhmunen.
– Viser liten forståelse
Han viser blant annet til Rana Grubers ønske om økt aktivitet, konsesjonssøknad om utvinning av kvartsitt på Nasafjell, økt turisme i nasjonalparkområdet Saltfjellet/Svartisen, økt utfart og massiv vannkraftutbygging.
– Dere blir kalt en propp i systemet. Hva synes du om den beskrivelsen?
– Det er klart at de opplever oss som en propp i systemet for annen utvikling, eller hva man skal kalle det. Andre næringsaktører vil gjerne komme inn og bruke områdene. Men vi er også en næringsaktør som bidrar til samfunnet. Vi er rundt 30 manntallsførte personer pluss barn som har reindrift både som næring og kultur, svarer han.
– Ellers synes jeg det viser meget liten forståelse og respekt for reindriftsnæringen og den samiske kulturen når man omtaler oss på den måten. Uansett sier ikke avtalen fra 2012 at vi har fraskrevet oss retten til en korrekt saksbehandling og gyldig vedtak etter dagens regler, legger han til.
– Vil ha stor betydning
Ved Direktoratet for mineralforvaltning opplyser seniorrådgiver Kjetil Glad Vangen at saken ikke er satt på vent, men at den er under behandling.
– Hvorfor tar dette så lang tid?
– Uansett utfall av saken vil den ha stor betydning for en eller flere av sakens parter, og vi må derfor sørge for at vårt vedtak er så godt begrunnet som mulig, svarer Vangen.
Han viser til at årsaken til tidsbruken skal ha vært sammensatt. De første tre årene skal ikke søknaden ha vært god nok. Deretter skal det ha kommet inn en svært stor mengde konsesjonssaker til som måtte prioriteres, og deretter skal direktoratet ha ventet i ett år på en utredning fra SMA Nordland.
– Har dere gitt vetorett til én gruppe?
– Direktoratet skal i sin saksbehandling følge de lovene Stortinget har fastsatt. Mineralloven sier blant annet at vi skal ivareta hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv. Det foreligger ingen vetorett for noen interesser i den helhetsvurderingen vi skal foreta.
– Er dere livredde for en ny Fosen-sak?
– Direktoratet foretar de vurderingene saken krever, og vil fatte et vedtak på solid faglig grunnlag, svarer Vangen.
