Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Politikere som satser på gjeld, og enda mer gjeld, kan sammenlignes med narkomane. Det er aldri nok. Dosen må stadig økes, helt til det siste skuddet setter punktum. Nå krever Tysklands finansminister Lars Klingbeil at gjeldsreglene skal tøyes enda mer. Det er uansett en myte at gjeldsbremsen har hindret offentlige investeringer i Tyskland.
Ikke bare staten, men også delstatene skal nå permanent bruke mer penger enn de får inn i skatteinntekter. Den feilslåtte politikken skal altså fortsette med enda mer gjeld.
Allerede med dagens plan vil staten ta opp rekordhøy gjeld på hele 850 milliarder euro innen 2029.
Den såkalte Schuldenbremse – gjeldsbremsen – som er nedfelt i grunnloven og skal sikre ansvarlig finanspolitikk, er blitt myket opp til det ugjenkjennelige for å finansiere kraftig økte forsvarsutgifter.
I tillegg har den koalisjonen av svarte, røde og grønne partier vedtatt et ekstra investeringsfond for infrastruktur på 500 milliarder euro. Det er i realiteten en ny lånepott.
Sveits, som har enda strengere regler, viser at ansvarlig budsjettpolitikk ikke står i veien for god infrastruktur. I Tyskland prioriterer staten, både på føderalt og delstatlig nivå, dagens sosiale forbruk, og forsømmer fremtidige investeringer.
Klingbeil og hans støttespillere ønsker ikke å rette opp denne feilslåtte politikken – de ønsker tvert imot å videreføre den med stadig mer gjeld.
Manipulasjon av valgdistrikter, kjent som gerrymandering, er en realitet, men av og til slår det tilbake på uventede måter. Nå ønsker republikanerne i Texas å bruke en utdatert rasetest for å styrke sitt flertall i Representantenes hus – og det er Demokratene som har gitt dem muligheten.
Rachel Reeves, Storbritannias hardt pressede finansminister, ønsker å øke landets økonomiske vekstrate. Det vil hun få til ved å deregulere finanssektoren. Men vi må ikke glemme de katastrofale konsekvensene av den lettsindige reguleringen som ble ført i årene før finanskrisen.
Stockholm er EUs mest innovative region. For at denne posisjonen skal kunne forsvares, trengs det reformer for et bedre fungerende arbeidsmarked, mer trygghet, lavere skatter og et rikere uteliv.
