Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
I flere uker har personer i Trump-administrasjonen brukt renoveringen av en kontorbygning hos Federal Reserve som påskudd for å trakassere sentralbanksjef Jerome Powell. Nå kommer den juridiske kampen. Et medlem av Kongressen har sendt en strafferettslig henvisning om mened mot Powell til Justisdepartementet. Hvor lavt kan denne gjengen synke?
Anklagen fra MAGA-hold er at den flerårige renoveringen av flere kontorbygninger i Washington har sprengt budsjettet. Kostnadene sies nå å være oppe i rundt 2,5 milliarder dollar, opp fra et opprinnelig estimat på 1,9 milliarder.
Men dette oppstyret er et rent påskudd. President Trump har vært irritert på Powell siden det viste seg at sentralbanksjefen ikke var så føyelig som forventet, til tross for at Trump selv utnevnte ham i første periode.
Trump vil at Powell skal kutte rentene for å hjelpe økonomien. Presidenten irriterer seg også over at Powell stadig advarer om at sentralbanken må overvåke de økonomiske konsekvensene av Trumps elskede tollsatser, for å sikre at de ikke fører til ytterligere inflasjon.
Men representant Anna Paulina Luna, en Trump-lojal republikaner fra Florida har anklaget Powell for mened overfor Kongressen. Hun forsøker dermed å kriminalisere det som i bunn og grunn er en pengepolitisk uenighet.
Det er galskap å straffeforfølge embetspersoner på grunn av politisk uenighet. Å gå den veien, er å åpne døren for en hyper-politisk pengepolitikk – akkurat slik man ser i Argentina.
«Ikke kjemp mot Fed» har lenge vært et slagord som uttrykker ideen om at investorer ikke bør satse mot den amerikanske sentralbanken. Når vi sier slagordet i dag, er det ment som en advarsel til president Donald Trump, som har gjort sentralbanksjef Jerome Powell til målet for sin frustrasjon.
Er masseslagsmålene og demonstrasjonene i Düsseldorf og Berlin bare begynnelsen? Dersom Syria igjen sklir inn i borgerkrig, vil de etniske spenningene også komme til uttrykk på tyske gater – og det på blodig vis.
Svensk bistand redder liv. Derfor må den være fri for korrupsjon, gå til tiltak med dokumentert effekt, og i minst mulig grad forsvinne hos mellomledd. Den som forsvarer status quo, gjør ikke verdens fattige noen tjeneste.
