Vokste opp i Norge

Borgen ble født i Åndalsnes i 1937, og hadde sine elleve første leveår på det værbitte, vakre Vestlandet, før  familien i 1948 pakket koffertene og emigrerte til USA. Familien hadde mistet huset etter det ble brent ned av tyskerne under krigen, og ankom det nye landet uten penger. De slo seg ned i et lite, norskættet samfunn i Wisconsin, et av mange steder i Midtvesten der etternavn som Olsen, Pedersen og Madsen fortsatt dominerte i klasserommet.

Til tross for milliardformue og internasjonal suksess, har han aldri glemt hvor han kommer fra.

– Jeg husker ikke alltid hva jeg spiste til lunsj i går, men jeg husker veldig godt krigen, sier han.

– Jeg var tre år da krigen startet, og nesten åtte da den tok slutt. Det preger deg.

– Jeg kunne ikke ett ord engelsk da jeg kom til USA. Men det hjalp at 80 prosent av klassekameratene mine også var av norsk opprinnelse. Det gjorde overgangen litt lettere.

Ingeniøren på Harvard Business School

Etter å ha tilpasset seg livet i USA, gikk veien videre til universitetet i hjemstaten Wisconsin, hvor Borgen tok en grad som maskiningeniør.

– Jeg begynte med ingeniørfag, og det viste seg i ettertid å være en perfekt bakgrunn for nesten alt jeg har gjort senere.

– Ingeniører ender opp i så mange forskjellige bransjer, enten det er medisin, industri eller finans. Hver eneste del av økonomien trenger ingeniører. Det er en fantastisk bakgrunn.

Etter endt utdannelse startet Borgen karrieren i General Electrics prestisjetunge lederutviklingsprogram, der han jobbet seg gjennom fem ulike avdelinger og lokasjoner i løpet av to og et halvt år. Men i starten av 20-årene begynte han å kjenne på at han ville søke nye muligheter. Han ville mer. Han ville forstå business.

– Jeg innså at jeg trengte mer utdanning. Så jeg søkte på flere økonomiske masterprogrammer, og havnet til slutt på Harvard Business School.

Det skulle bli et veiskille. Ikke bare faglig, men sosialt og profesjonelt.

– Det viktigste jeg fikk ut av Harvard var ikke nødvendigvis utdanningen, men menneskene. Nettverket. Jeg ble blant annet kjent med Michael Bloomberg, som fortsatt er en god venn den dag i dag. Og flere andre som jeg senere har samarbeidet med i investeringsbransjen.

Til tross for å ha gått på Harvard er forholdet til universitet i Wisconsin helt spesielt.

– Jeg har alltid hatt en sterk tilknytning til universitetet i Wisconsin, det er der hele grunnlaget ble lagt.

Borgen er fortsatt en aktiv støttespiller til universitetet, og finansierer både et professorat og et forskningslaboratorium innen ingeniørfag. Han er også involvert i planleggingen og finansieringen av et nytt ingeniørbygg på campus.

– Det var aldri planen å bli investor

Da Borgen gikk ut fra Harvard Business School, hadde han allerede takket ja til en stilling i California i det teknologitunge selskapet Raychem. Planen var klar: Han skulle skrive under kontrakten og starte et nytt kapittel i teknologimekkaet Silicon Valley i California.

Men på hjemreisen til Harvard stoppet han tilfeldigvis i Denver, Colorado. Der ble han introdusert for en adm. direktør i et lite investeringsselskap, som inviterte han til å bli med til ski-eldoradoet Vail for helgen.

– Jeg dro til Vail og falt pladask. Jeg ringte sjefen flere ganger etterpå og maste om å få jobb, og til slutt ga han etter. Da droppet jeg Raychem og flyttet heller til Colorado, forteller Borgen.

Borgen startet som analytiker med ansvar for selskaper innen luftfart, elektro og forsvarsindustri, et område hvor han nok en gang fikk bruk for sin tekniske bakgrunn som ingeniør.

– Jeg tror igjen det var ingeniørutdanningen, og kanskje erfaringen fra General Electric, som gjorde at de så potensialet mitt. De tenkte nok: «Han kan lære seg resten».

Jobben ble starten på en karriere som skulle forme resten av livet hans, men han er tydelig på at tilfeldigheter spilte en stor rolle.

Fra 100 millioner til 10 milliarder dollar

Etter noen år som analytiker i Colorado, ble Bjørn Borgen rekruttert inn som investeringsdirektør i det lille fondsselskapet Founders Funds. På den tiden var selskapet i økonomisk trøbbel, og slet med både avkastning og struktur. Men der andre så problemer, så vestlendingen starten på noe stort.

– Etter fire år som investeringsdirektør tenkte jeg: «Dette kan jeg kanskje eie selv?» Så jeg la inn et bud og kjøpte hele selskapet for 88.000 dollar, hovedsakelig finansiert med banklån.

Det ble starten på et industrieventyr. Under Borgens ledelse gikk Founders Funds fra å ha rundt 100 millioner dollar under forvaltning til nesten 10 milliarder ved salget i 1998. Antall kunder økte til over 200.000.

– Hva var hemmeligheten for å oppnå veksten?

– Nøkkelen var gode resultater. Alt handlet om å skape en sterk historikk, slik at vi kunne tiltrekke oss nye investorer. Fikk vi først inn kapital – da kunne vi vokse.

Men den virkelig store akselerasjonen kom først tidlig på 80-tallet, da Founders inngikk en banebrytende distribusjonsavtale med Charles Schwab & Co. I bytte mot en andel av forvaltningshonoraret fikk Founders sine fond komme ut på Schwabs distribusjonsplattform, en kanal som da var i ferd med å revolusjonere fondsmarkedet.

– Etter avtalen med Schwab økte kapitalinnstrømmingen. Det eksploderte.

Strategien var å satse på vekstselskaper, særlig innen teknologi, ofte i en tidlig fase. Founders var ikke satt opp som et hedgefond, men et rendyrket fondsselskap som satset på vekstselskaper med både små, mellomstore og store selskaper.

– Vi bygget det opp til en bred plattform, men alltid med fokus på vekst. Det var det vi kunne.

Norges heftigste hytte

Etter 48 år i USA, og med sterk tilknytning til Norge, kjøpte Borgen i 1996 det som av tidligere er omtalt som «Norges heftigste hytte» for 9,6 millioner kroner. Den ligger på hans egen private holme, Haraldsholmen, og er selve indrefileten i det eksklusive hyttestrøket Blindleia utenfor Lillesand. 

I det samme strøket har Nicolai Tangen, Petter Stordalen, Ola Mæle, Torstein Tvenge og en lang rekke andre finanskjendiser hytte. I dag anslår Kapital at hytta kan være verdt 65 millioner kroner. 

Borgen fyller 88 i september. Han har nå hatt hytta i snart 30 år, og bruker den fortsatt ofte. Av ti barnebarn, har syv av dem vært på besøk i sommerparadiset Haraldsholmen i sommer.

– Det holder meg i aktivitet.

– Jeg har vært her hvert år siden 90-tallet, unntatt det ene covid-året i 2020 da ingen fikk komme inn i landet.

Perfekt timing

I 1998, etter 23 år som eier og toppsjef i Founders Funds, valgte Bjørn Borgen å selge hele selskapet til amerikanske Mellon Bank for 275 millioner dollar. Timingen kunne knapt vært bedre – salget ble gjennomført rett før dotcom-boblen sprakk i år 2000.

– Du solgte Founders rett før dotcom-boblen sprakk. Var det flaks, magefølelse eller en solid analyse?

– Det finnes ingenting som slår flaks, pleier jeg å si til barnebarna mine. Men du må sette deg selv i posisjon til å gripe den. Det som ser ut som flaks i ettertid, er ofte resultatet av at man handler i rett øyeblikk.

Sannheten er at han allerede i 1997 hadde begynt å vurdere et salg. Han nærmet seg 60, og visste at det var på tide å tenke mer langsiktig. Samtidig begynte flere store amerikanske banker og forsikringsselskaper å vise interesse for forvaltningsselskaper. De trengte flere produkter å tilby eksisterende kunder.

– Det var stor etterspørsel etter forvaltningsselskaper på den tiden. Vi traff markedet akkurat på toppen, både når det gjaldt prising og etterspørsel.

Men det var også andre vinder som blåste gjennom finansbransjen. Exchange Traded Funds (ETF-er) var i emning, og med dem kom en ny honorarstruktur som truet lønnsomheten til tradisjonelle fond.

– ETF-ene ble billigere og enklere for småsparere. Vi skjønte at dette kom til å endre hele dynamikken i markedet, og i ettertid tror jeg det var et helt riktig tidspunkt å selge på.

Markedsandelen til tradisjonelle aksjefond har stagnert. Til tross for stigende aksjekurser har kapitalen strømmet ut, ettersom stadig flere investorer har valgt rimelige ETF-er med bred eksponering. Det har gjort det langt vanskeligere for aktive forvaltere å tiltrekke seg ny kapital, ifølge Borgen.

Salget markerte slutten på én epoke, men også begynnelsen på en ny: etableringen av Borgen Investment Group – et familieeid investeringsselskap med frihet til å tenke langsiktig, og kapital til å handle deretter.

Starten på et familieimperium

– Vi gikk fra å ha 200.000 kunder i Founders til å ha én eneste investor – Borgen-familien. Men det var akkurat det jeg ønsket. Friheten til å forvalte pengene våre selv, uten press fra markedet.

Strategien var enkel: kjøpe solide selskaper med høy vekst, lav gjeld og langsiktig potensial, og helst innen teknologi. Til tross for en enkel strategi har den vært effektiv:

– Vi har forvaltet kapitalen vår godt, med en årlig avkastning like i underkant av 20 prosent fra 1998 til i dag, kan Borgen fortelle.  

Mange av aksjene som Borgen gikk tungt inn i på 2000-tallet, er i dag blant verdens største selskaper.

Familieselskapet består i dag av en blanding av brede ETF-er som QQQ (Nasdaqs 100 største selskaper), SPDR (S&P 500) og tematiske ETF-er innen blant annet halvledere og forbrukerteknologi, samt en rekke enkeltaksjer valgt ut av familien selv.

– Vi har generelt veldig lav turnover på selskapene vi eier, og vi liker å eie selskaper over lang tid. Strategien vår handler om å bygge formue, ikke sitte å trade enkeltaksjer.

Forvaltningsarbeidet skjer i dag i et lite team på seks–syv personer, med sønnen i førersetet og døtrene involvert i familiens veldedige stiftelse. Selv er Borgen fortsatt aktiv, og følger med på porteføljen daglig.

– Vi har levert svært god avkastning siden oppstarten. Det er ikke lett, og markedet beveger seg opp og ned, men det handler om å være disiplinert, og aldri bli for grådig.

Fra Vail til Kvitfjell

Etter salget av Founders Funds, begynte navnet Bjørn Erik Borgen å dukke opp i norske aksjonærregistre. Den mest markante investeringen kom fem år etter, da han kjøpte Kvitfjell i 2003. OL-arenaen fra 1994 hadde allerede slukt nær 300 millioner kroner under Einar Nagell-Erichsen, arving til Schibsted-formuen, før prosjektet gikk over ende. Borgen sikret seg anlegget fra banken for en brøkdel av det som var investert.

– I 2003 ringte banken meg. De visste jeg var interessert i ski og lette etter investeringer i Norge. De spurte om jeg ville kjøpe Kvitfjell. Jeg svarte først at det var uaktuelt. Men de ba meg likevel om å komme og se.

Han dro opp. Resten er historie.

Da han overtok Kvitfjell, hadde han en tanke om å bygge et skianlegg basert på samme modell han hadde sett i Vail.

– Jeg så Vail starte fra ingenting og vokse til en av verdens mest kjente skidestinasjoner.

– Jeg forhandlet med banken og kjøpte gjelden med rabatt. Så prøvde jeg å bruke noen av de samme prinsippene som ble brukt i Vail og Beaver Creek.

En nøkkel var å samarbeide tett med lokale grunneiere. Det ble starten på en langsiktig utvikling. 

– Du kan se hva som har skjedd der på litt over 20 år. Utbyggingen har vært fantastisk.

For Borgen handlet Kvitfjell mer om hytter enn om hotell. 

– Kvitfjell ser ut som en alpin destinasjon, men det var egentlig en eiendomsutvikling som løftet stedet. Folk fikk bygge hytter, leiligheter og større boliger.

Samarbeidet med Buchardt-familien

I 2010 solgte Bjørn Borgen Kvitfjell til Alpinco, og slo det sammen med Hafjell. 

– Da tok jeg ut min opprinnelige investering, pluss litt gevinst fra Kvitfjell, og rullet resten av oppgjøret inn i Alpinco, forteller han.

Selskapet ble et spleiselag. Investinor, statens eget PE-fond, satt på 49 prosent. DNB eide 19 prosent, mens Borgen eide 17 prosent. Buchardt og Petter Stordalen hadde rundt 13 prosent sammen.

Da Investinor i 2017 bestemte seg for å trekke seg ut av skianleggsbransjen, engasjerte de Pareto for å finne en kjøper.

– Investinor ville selge. Men jeg mente prisen kjøperen la på bordet var altfor lav, sier Borgen.

Han viser til at verdipotensialet i Hafjell, og særlig i Kvitfjell, ikke var tatt med i regnestykket. Det ble aldri en ny eier i Kvitfjell. Borgen valgte å gripe inn.

– I en kort periode satt jeg med rundt to tredjedeler av selskapet, med en eierandel på 66 prosent.

Så hentet han inn en partner. 

– Jeg tilbød Buchardt å kjøpe, slik at vi endte som likeverdige eiere, 40,5 prosent hver. DNB beholdt sin eierandel.

Det var situasjonen fram til slutten av 2022, da Borgen solgte seg ut. 

– Hvorfor ville du selge deg ut nå?

– Vel... jeg blir ikke akkurat yngre med årene, sier han med et glimt i øyet før han fortsetter: 

– Ingen i familien min var forberedt på å gå inn og hjelpe til med å drive et norsk alpinselskap.

Tett på skisporten

Da salget til Buchardt var i boks, markerte det slutten på Borgens norske ski-eventyr – i hvert fall som aktiv eier. Familien er uansett mer enn tett på skisporten. 

– Barnebarna mine er født og oppvokst i Vail, og tvillingjentene (barnebarn red. anm.) er på det amerikanske skilandslaget. sier Borgen. 

– Min eldste datter er gift Moritz til etternavn, så dere får følge med på Moritz-etternavnet på resultatlistene fremover.

Han smiler når han forteller det, før han legger til at familien har brede interesser. 

– Sønnen min driver Borgen Investment Group, og gjør så langt en fantastisk jobb. Hele familien er investert i First Track Venture Fund, sier han.

Men den siste satsingen deres er alt annet enn alpin. 

– Vår nyeste investering er Denver Summit Football Club, en ny franchise i den amerikanske ligaen for kvinnefotball.

God for titalls milliarder

Når praten igjen dreier inn på Alpinco, forteller Borgen at det ikke manglet på interessenter. 

– Det var flere aktører som var nysgjerrige. Vi fikk et konkret tilbud fra en kjøper, og da brukte Buchardt forkjøpsretten sin. Han matchet prisen og tok over min andel.

Etter transaksjonen sitter Buchardt med 80 prosent av Alpinco, mens DNB fortsatt har en mindre post.

– Nesten alle investeringene våre ligger i USA. Jeg vil si 99 prosent. Alpinco var unntaket, og det vi gjorde i Norge gjennom det vi kaller «BIG Norway» ble en stor suksess.

– Oppgjøret kommer i flere deler. Det betyr at hele gevinsten fra Alpinco vil dryppe inn over tid, sier Borgen.

Om man legger til grunn at investeringene i Norge utgjør én prosent av formuen, der han har 364 millioner kroner i bokført egenkapital i BIG Norway i tillegg til hytten på Sørlandet, plasserer dette Borgen blant en av landets aller rikeste med en formue på flere titalls milliarder.

Men for Borgen har satsingen i Norge vært en reise som ga mer enn bare avkastning. 

– Det var utrolig morsomt, men også utfordrende. En helt annen type virksomhet enn verdipapirer. Jeg er veldig stolt av sluttresultatet, sier han.

Dette investerer han i

Selv om Bjørn Borgen styrer mesteparten av formuen fra USA, har han hatt én fast støttespiller i Norge gjennom snart tre tiår.

– Marius L. Andresen er styreleder i BIG Norway. Han har vært advokaten min helt siden vi kjøpte Kvitfjell. Han hjalp meg å forhandle kjøpet, og har sittet i styrer og vært styreleder i flere av de norske investeringene vi gjorde. Han har vært min mann i Norge i nesten 30 år.

Salget av Alpinco markerte ikke slutten på engasjementet i norske og nordiske selskaper. Borgen har fortsatt penger i arbeid her, med en blanding av trygge og mer spekulative plasseringer.

– Da vi solgte Alpinco, rullet vi noe av gevinsten inn i SkiStar. 

– Vi kjøpte oss inn rundt 100 kroner aksjen. Det har vært en god investering.

Skistar-aksjen står i skrivende stund i 155 kroner pr. aksje. Borgen peker også på timingen i en annen handel. 

– Vi investerte i Aeternum i fjerde kvartal 2022, da hadde selskapet fått juling. Det har nesten doblet seg siden.

Listen stopper ikke der. 

– Vi har penger i Castor Invest, et lite fond drevet av Jan Gunnar Boelhke i Oslo. Det har levert 15 prosent pluss i året, fortsetter Borgen fornøyd.

Men alt er ikke like trygt. 

– I 2020 gikk vi inn i Nanopower Semiconductor, et lite semiconductorselskap med en teknologi som kan kutte strømforbruk dramatisk. Det er høy risiko, men hvis det virker, kan det bli stort. En potensiell «10-bagger» som vi sier i bransjen.

Så langt, er selskapet på riktig vei, og i november 2023 var tittelen på en artikkel om selskapet «Jackpot for norsk super-chip».

Han legger til at han fortsatt anbefaler enkelte norske fond, og trekker frem DNB Teknologi. 

– De har hatt over 20 prosent årlig avkastning. De investerer stort sett utenfor Norge, og har vært svært dyktige, sier han.

Når praten glir over på tall i Borgen Investment Group, holder imidlertid Borgen kortene tett til brystet. 

– Hvor stort er Borgen Investment Group i dag?

– Det er et tall vi ikke oppgir lenger, svarer han med et lite smil.

Men litt får vi vite. 

– Vi solgte selskapet vårt for 275 millioner dollar i 1998. Og siden da har vi forvaltet kapitalen vår godt med en avkastning like i underkant av 20 prosent.

– Jeg vil leve evig

I dag har familien sin egen stiftelse, med engasjement langt utenfor finans. 

– Vi gjør mye arbeid sammen med University of Wisconsin og Vail Hospital. Vi bidro til å bygge akuttmottaket på sykehuset, og vi støtter Steadman-Philippon Research Institute i Vail, et av de ledende miljøene for stamcelleforskning og anti-aging, forteller han. 

– Jeg vil jo leve evig, sier han og ler. 

– Så langt, så bra.

Selv om sønnen nå leder Borgen Investment Group, har Borgen ingen planer om å trekke seg tilbake med det første.

– Jeg har aldri pensjonert meg, sier han bestemt. 

– Hvis du pensjonerer deg, har du egentlig meldt deg av.

Hverdagen er likevel litt roligere. 

– Jeg solgte nylig seilbåten min, Azzura, en 30-meters yacht jeg seilte over Atlanteren. Den har vært i Middelhavet, Karibia og til og med i Norge en sommer, sier han. 

– Nå går mye tid med til ski, trening og å prøve å holde meg i form. Og ikke minst til å ha det gøy!

«The American Dream»

Borgen har hatt en fot i to verdener hele livet, men en livsfilosofi sitter i ryggmargen. 

– For meg handlet alt om å finne et sted jeg ville bo, og et arbeid som egentlig ikke føltes som arbeid. Jeg tror altfor mange blir værende i jobber de ikke liker.

– Er det fortsatt mulig å oppnå en lignende reise som deg? Gjelder «The American Dream» fortsatt?

– Absolutt! Det er flere gründere nå i USA enn noen gang. Folk tar sjanser, starter ting, og forfølger det de brenner for.

– Hva ville du sagt til en ambisiøs 25-åring i Norge i dag?

– Finn noe du liker å gjøre, noe som føles givende og utfordrende, det er nøkkelen.

Så legger han til med et lite glimt i øyet, at han er mest stolt av noe som knytter ham enda nærmere røttene.

– Jeg ble tatt inn i Scandinavian American Hall of Fame i North Dakota i 2000, sammen med folk som Stein Eriksen. I fjor ble jeg innlemmet i Colorado Snowports Hall of Fame. Det betyr mye for meg.

Den norsk-fødte milliardæren i Vail ser fortsatt fremover, men glemmer aldri hvor han kom fra.