– Jeg tenker at dette er ganske realistisk, sier Mímir Kristjánsson i Rødt.
Denne uken lanserer han en bok han beskriver som «et manifest for å gjenreise annerledeslandet.» Tittelen er intet mindre enn Gjør Norge Greit Igjen, og boken avsluttes med ti politiske grep for å nå målet.
Normalt ville en slik ønskeliste kanskje vært lett å avfeie. Men med dagens målinger kan Rødt bli avgjørende for rødgrønn seier. Statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) stortingsgrunnlag – i dag SV og Sp – kan få selskap av Rødt etter valget.
Dermed blir boken også potensielt et politisk utspill med reell innflytelse. Blant grepene Kristjánsson ønsker seg er høyere ytelser, skjerpet skattlegging av de rikeste, statlig kontroll over «store børslokomotiver» som Equinor – og utmelding av EØS-avtalen.
– På EØS glapp det kanskje litt for meg. Men jeg har prøvd å holde igjen og tenke at dette skal være noe veldig mange kan være enige i. Dette er en mindre radikal bok enn Rødts partiprogram.
Skatteparadiset Norge
Kristjánssons utgangspunkt er at Norge har for store forskjeller og sviktende velferd. I problembeskrivelsen heter det at Norge er et skatteparadis.
– Sammenligner du skattenivået på kapital i Norge med andre land i OECD, så er ikke det spesielt høyt, fastslår han.
Skatt på kapital betegner gjerne skattlegging av arv, eiendom og formue. De fleste OECD-land har skatt på minst en av de to førstnevnte – men ikke på formue. Norge har på sin side kun statlig formuesskatt, mens eiendomsskatt ilegges fra kommunene.
– Forskjellen mellom de tre er at formuesskatt blir en mer løpende beskatning av bedriftseierskap, kombinert med en utbyttesskatt som faktisk er høyere enn de fleste OECD-land. Ser du noen utfordringer med det?
– I teorien, ja. I praksis mener jeg at det beviselig er et lite problem. I så fall er problemet at formueskatten ikke er høy nok. Det store bildet er at formuene og forskjellene i Norge har økt.
– Utfordringen er ikke nødvendigvis for de rike, men oppstartsbedrifter og SMB-eiere?
– Hvis det er det man er opptatt av, må man se på løsninger. Men jeg opplever at når Høyre og NHO vil kutte i formuesskatten, skal de gjøre det på en måte som gir aller mest penger til Reitan. Vi kunne sikkert laget flertall i Stortinget for å øke bunnfradraget i dag hvis høyresiden hadde vært interessert i det. Men de er egentlig ikke det, sier han, og legger til:
– Hvis man vedvarende over lang tid ikke tjener nok på kapitalen til å betale den skatteprosenten, så kan det hende at det er greit at man blir utkonkurrert av noen som klarer det. Av og til skal jo faktisk kapitalismen fungere litt den òg.
– Et enormt sløsesluk
Når det er sagt er ikke økte toppskatter det første på Kristjánssons liste:
– Det første for meg er å løfte de laveste ytelsene og kutte skattene på de med lavest inntekt. Det viktigste er å løfte i bunn, ikke kutte i toppen. Det andre er å ta tilbake kontroll over naturressursene. Rødt er mot all vindkraft, men skal du ha vindkraft, så bør de i det minste ikke eies av utenlandske eiere i skatteparadiser. Det siste er å få tilbake det sosialdemokratiske helsevesenet.
Han mener høyresiden overdriver problemene med sykefravær, og snur heller skytsen mot staten selv.
– Venstresida må ta tilbake sløsekritikken. Når staten leker butikk får du et enormt sløsesluk med konsulenter og direktøradel.
– Med dette manifestet, hva skal vi leve av?
– Å utvikle naturen. Norge er helt i verdenstoppen på flinke arbeidsfolk, sammenlignet med vanlige arbeidsfolk i andre land. Det er ikke manko på kapital. Det er bare hvis du mener at det utelukkende er privat kapital som er interessant.
– Når du sier at staten ikke skal leke butikk, men heller ikke at statlig kapital er farlig, er det en motsetning?
– Det kan være det, men om det mangler penger til forskning eller teknologiutvikling bør det være mulig å få det gjennom det offentlige. Der er USA et godt eksempel. Men uansett hvilken modell man velger skal Norge leve av å utvikle de fantastiske naturressursene. Olje er på vei ned, men vi har mye annet, som havbruk og kraft.
– Er det noen land du mener har vist at dine løsninger fungerer?
– Det er Norge som er svaret på det, men det er Norge i fortiden, svarer Kristjánsson.
Han sikter til etterkrigstidens sosialdemokrati under Einar Gerhardsen. Rødt-toppen har tidligere skrevet en bok kalt Hva ville Gerhardsen gjort?
På sett og vis er den nye boken en slags oppfølger.
– Han kalte seg ikke sosialdemokrat, men sosialist. Det gjør jeg og.
