1. Hva tenker du om Kjell Inge Røkke, Bjørn Dæhlie og alle andre som har valgt å flytte fra Norge fordi de ikke vil betale så mye skatt?
– Folk burde stå og applaudere når Røkke og Dæhlie setter seg på flyet til Sveits. Ikke bue. Ikke kritisere. Men applaudere. Når de velger å flytte for å unngå en formuesskatt som tappes direkte fra bedriftens ryggrad, gjør de det ikke bare for seg selv – de gjør det for å redde arbeidsplasser. For å sikre at bedrifter de har bygd opp gjennom tiår, faktisk har muskler til å møte neste krise.
– Hver krone som ikke forsvinner i formuesskatt, kan bli til lønn, investering og trygghet for vanlige folk. Jeg beundrer dem. De tar en for laget.
| Navn: | Einar Øgrey Brandsdal |
| Alder: | 49 |
| Rolle: | Gründer av Blivakker.no og Netthandelen.no |
2. Ap vil ikke kutte formuesskatt, Høyre vil kutte på arbeidende kapital, men ikke bankinnskudd, bolig, utleiebolig, hytte, bil og båt, mens FrP vil kutte på alt. Hva vil du og hvorfor?
– Jeg ville fjernet hele formuesskatten – uten å blunke. Den står for knappe én prosent av statens inntekter. Én prosent. Og hva får vi igjen? Vi jager ut landets beste gründere, mest verdifulle eiere og de som faktisk bygger arbeidsplasser. Det er som å skyte seg selv i foten for så å klage over at vi halter.
– Hva ville jeg gjort i stedet? Jeg hadde økt momsen fra 25 til 26 prosent. Det alene dekker omtrent inn hele formuesskatten. Én krone mer på en 100-lapp og vi kunne fått tilbake Røkke, Dæhlie og kanskje tusenvis av arbeidsplasser i retur. Eller hva med å legge 30 prosent moms på luksusbiler over én million? Øke selskapsskatten med 1–2 prosent, slik at hele verdiskapningen – og ikke bare eierskapet – bærer mer av regningen.
– Norge trenger ikke flere symbolskatter. Vi trenger smarte skatter. Skatter som ikke straffer folk for å lykkes, men som heller belønner dem for å skape. Jo lenger vi venter, jo flere drar. Og jo færre kommer tilbake.
3. Hele verden har kuttet rentene, mens Norges Bank har holdt rentene høye. Mener du Norges Bank er for aggressive eller haukete med rentene?
– Det er lett å rope at renten må ned – spesielt når man kjenner det på boliglånet. Men dette er ikke et enmannsshow. Norges Bank må tenke på alt fra kronekurs og inflasjon til arbeidsplasser og boligmarked. Det er et enormt puslespill, og ingen brikke kan flyttes uten at hele bildet endrer seg.
– Det stemmer ikke helt at alle har senket rentene. Noen land har holdt dem, noen har til og med økt, som Japan. Norge senket nylig. Vi er ikke ekstreme – vi er bare forsiktige. Er det riktig strategi? Jeg vet ikke. Og det tror jeg ikke noen egentlig vet før vi ser fasiten om et par år.
4. Før var Erna stjerna. Bør hun trekke seg, og hvem i Høyre kan ta over? Eller er det bare å gi roret til Sylvi?
– Når mennesker med makt slutter å lytte til folket, er det på tide å bytte dem ut, sa Astrid Lindgren. Erna kvalifiserer nå. Hun var en gang stjerna. Nå klamrer hun seg til makten – og kan se ut som hun gjør det mer for sin egen del enn partiets beste.
– Ektemannens aksjeskandaler var ikke små feil. De var tillitsbrudd. Og hun sier hun ikke visste. Her burde hun forstått at nå er hennes tid over. Det at ingen i Høyre har fått henne til å innse at da burde hun trekke seg, gjør det hele verre. Når tilliten er borte, må man gå. Ikke stå og vente på applaus som aldri kommer.
– Sylvi derimot, har aldri forsøkt å være noe annet enn seg selv. Hun sier det hun mener. Hun lytter. Hun viker ikke. Og hun har ikke sveket folks tillit. Jeg hadde digget om hun overtok roret. Men slik det ser ut nå, er det nok Støre som blir statsminister når stemmene skal telles opp til høsten.
5. Mener du vi trenger et norsk Doge? Hva konkret mener du bør kuttes, og hvem burde være Norges Elon Musk?
– Ja, Norge trenger et Doge – og vi trenger det nå. Vi trenger færre møter og flere avgjørelser. Kutt byråkrati. Effektivisér Nav. Innfør karensdager i offentlig sektor. Bygg ut alt av planlagte firefeltsveier i løpet av få år.
– Altfor mye av staten er som en sirkeldebatt uten ende. Veier planlegges, krangles, stoppes, planlegges på nytt – og milliarder forsvinner i sanden.
– Vi trenger én person med ryggrad og handlekraft. En som ikke spør alle om lov, men som har integriteten i orden og bestemmer. Derfor sier jeg: Øystein Stray Spetalen. Brutal, ærlig og resultatdrevet. Han sier hva han mener og gjør det som trengs – akkurat det Norge mangler mest av i dag. Om han gidder, er et annet spørsmål. Norge trenger mer gjennomføring og mindre prat.
6. Norge og Europa skal bruke enorme beløp på forsvar de neste årene. Er det riktig, eller kaster vi bort pengene fordi vi overvurderer trusselen fra Putin?
– Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar her. Men sannheten er at jeg er usikker. Vi snakker om hundrevis av milliarder – brukt på noe vi håper vi aldri skal måtte bruke. Og det gjør spørsmålet enormt vanskelig.
– Er trusselen reell? Ja. Overvurderer vi den? Kanskje. Men én ting vet jeg: Når det handler om nasjonal sikkerhet, bør vi lytte til de som kan dette. Ikke til politikere som vil fremstå handlekraftige, og ikke til folk som meg som bare leser overskriftene.
7. Har du bekymring for hva Donald Trump kan foreta seg som president, i så fall hva?
– Jeg er ikke spesielt bekymret for Trump – kanskje tvert imot. Han er handlekraftig. Han skaper uro, ja, men også bevegelse. Verden har stått fast i krig i Ukraina og Gaza i årevis, uten løsninger. Kanskje det faktisk kreves en utradisjonell type som Trump for å riste i maktspillet og få noe til å skje?
– Men måten han snakker på, kunne nok sikkert vært tonet ned noen hakk. Hvis det blir fred i Gaza eller Ukraina på grunn av Trump, bør ikke da Trump vurderes til årets Nobels fredspris? Eller blir dette fullstendig feil for norske medier?
8. Norge har verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste og dyreste sykefravær. Nytter regjeringens tiltak eller bør legene ettergås, og bør det koste å være syk?
– Vi har verdens beste sykelønnsordning og Europas høyeste sykefravær. Det henger ikke sammen. Vi er nesten dobbelt så syke som svenskene, og tre ganger så syke som sveitserne. Enten er vi det sykeste folket i den vestlige verden, eller så er systemet altfor slapt. Karensdager? Selvsagt. Det må koste litt å være borte fra jobb, ellers undergraver vi hele arbeidsmoralen.
– Og hva med hjemmekontorsykemeldingene? Når folk sier de jobber hjemme fordi de ikke er i form – burde det regnes som sykefravær? Hvor effektive er de egentlig? Og hvis hjemmekontorsykemeldingene tas inn i regnestykket, hvor høyt sykefravær har vi egentlig da i Norge? Det hadde vært spennende om noen kunne finne ut av.
9. Regjeringen jakter tiltak i dagligvarebutikkene for å kutte prisen på mat. Er det noen vits, eller er det på tide å gjøre noe med tollmurene som beskytter norsk landbruk, norsk næringsmiddelindustri og norske dagligvarebutikker?
– Å kutte matprisene uten å røre tollmurene er som å pusse vinduene mens huset brenner. Det kan se riktig ut, men løser ikke problemet. Norge har noen av verdens høyeste tollsatser på vanlige matvarer. For eksempel har vi opptil 27 kroner i toll pr. kilo ost. Det gir ofte over 300 prosent i reell prisøkning. Tollen på storfe er opptil 119 kroner pr. kilo, mens den på sjokolade er 16 kroner pr. kilo.
– Til sammenligning har USA gjerne 15–25 prosent toll på de samme varene. Likevel er det USA som kritiseres i norske medier, mens våre egne tollmurer sjelden nevnes. Når Trump vil beskytte amerikanske bønder, omtales det som ekstremt. Når vi gjør det samme – bare mer – kalles det selvforsyning.
– Poenget er ikke å være for eller mot toll, men å erkjenne at mediene ofte gir et skjevt bilde: Vi fremstilles som åpne og rettferdige mens USA fremstilles som proteksjonistisk og urimelig. Men realiteten er at Norge har et av verdens mest beskyttede matmarkeder, og det må med i diskusjonen hvis målet virkelig er lavere matpriser.
10. Mange nordmenn eier en Tesla. Og mange eier Tesla-aksjer. Hva mener du de bør gjøre med bilene og aksjene sine?
– Å selge en Tesla fordi man misliker Musk er boikott, og boikott funker sjelden. Folk kjøper det som gir mest for pengene. Derfor ruller Tesla fortsatt ut av norske garasjer i rekordfart, uansett hva Musk sier på X. Vi er enkle sånn – vi stemmer med lommeboken.
– Og aksjene? Hadde jeg eid Tesla-aksjer, ville jeg sittet rolig. Toppen er neppe nådd, hverken for bilen eller for mannen bak.
11. Svært mange har solgt utleieboligene sine som følge av at Erna og Jens har økt skattene på sekundærboliger, og Norges Bank har økt rentene. Hva bør gjøres for at det fortsatt skal eksistere et godt marked for utleieboliger i Oslo?
– Når du straffer utleiere, rammer du leietagerne. Høyere skatt og høyere renter har gjort én ting veldig tydelig: Folk selger. Markedet krymper. Og leieprisene skyter i været. Politikerne tror de tar de rike, men det er studenter, småbarnsfamilier og folk uten egenkapital som betaler prisen. Det blir dyrere å leie, og enda vanskeligere å kjøpe.
– Vil du ha lavere leiepriser i Oslo? Da er det én ting som gjelder: Reverser skatteøkningene.
12. Hvem i norsk næringsliv er du virkelig imponert over, og hvorfor?
– Jeg beundrer de som gir uten å rope. Trond Mohn er et forbilde. Han gir med hjertet, ikke for applaus. Han lever etter prinsippet om å gi med venstre hånd uten at høyre hånd vet det. Det er vakkert. Det er bibelsk. Og det er sjeldent.
– Og så har vi motsatsen. De som løper til pressen hver gang de gir bort en krone. Lager egne nettsider for å vise hva de har «ofret», og takker kundene sine for at de har gjort det mulig. Det er ikke veldedighet. Det er selvskryt. Forkledd som godhet. Vi trenger færre narsissister og flere som gjør godt i stillhet.
13. Til de som har én million kroner de ønsker å investere, hvordan ville du ha investert én million kroner?
– Hva du gjør med én million, handler om hvem du er og hvor du er i livet. Er du 20 år? Sett det i et solid aksjefond og la rentes rente gjøre jobben. Med 10 prosent årlig avkastning har du over 18 millioner kroner i avkastning når du er 50. Det er ikke magi, det er matematikk. Warren Buffett ble ikke rik fordi han er smartere enn alle andre. Han ble rik fordi han startet tidlig og aldri sluttet.
– Men er du 80, ville jeg tatt med noen du er glad i på en fantastisk reise. Kanskje gitt litt videre til barna. For når tiden er kort, gir opplevelser og relasjoner den beste avkastningen.
14. Hvis du skulle ha veddet 10.000 kroner på hvem som vinner valget, hvem ville du satset på?
– Jonas Gahr Støre. Han leder med soleklar margin, og jeg tror aldri Erna snur dette. Og jeg tror heller ikke at Sylvi klarer å klatre mye mer.
15. Hva er den beste og dårligste investeringen du har gjort?
– Den beste investeringen jeg har gjort, er å ta imot Jesus i livet mitt. Han er det mest fantastiske som har skjedd meg. Han sørger for at jeg hele tiden klarer å ta riktigere valg. Jesus gjør at jeg klarer å være mer kjærlig og glad i alle mennesker jeg møter. Jesus sørger for at jeg alltid klarer å tilgi alle mennesker som gjør meg vondt, og også min og alles utvei til et evig liv i paradis sammen med Gud og alle de som velger å ta imot Jesus kjærlighet. Gud er kjærlighet.
– Jeg kunne sikkert ha nevnt mange dårlige investeringer som har sørget for at jeg har tapt penger. Men hvis man skal se litt vekk fra det, er tid viktig i det korte livet vi har på jorden. Derfor vil jeg si å bruke tid på mennesker som tapper deg for energi og aldri vil deg godt, er en av de dårligste investeringene jeg har gjort, samt feil ansettelser.
16. Hvilken vin vil du servere dine gjester når de overraskende kommer på besøk i sommer?
– Hos meg får du ikke vin til 10.000 kroner – du får husets. Og den smaker helt nydelig. Jeg har aldri kjøpt champagne til meg selv. Det føles som å helle penger rett ut i vasken. For meg er vin kanskje verdens mest sofistikerte scam. Joda, jeg kan kjenne forskjell på god og dårlig vin, og kork er aldri bra. Men forskjellen på en flaske til 200 og en til 2.000? Den sitter nok mest mellom ørene.
– Så når gjestene plutselig dukker opp i sommer, så åpner jeg en helt vanlig vin til 150–200 kroner. Ikke fordi jeg er gjerrig, men fordi jeg er normal, og jeg liker ikke å sløse gode penger på dårlige. Og det beste? Den smaker enda bedre når du ikke må ta opp forbrukslån for å kjøpe den.
