Deutsche Bank:– Ville utløst bred markedskollaps
– I USA ville et tilsvarende fall i ett av de største selskapene ha utløst bredt markedskollaps, påpeker Deutsche Bank i kjølvannet av Novo-kollapsen.


Deutsche Bank skriver at Novo Nordisk-fallet understreker en viktig forskjell mellom aksjemarkedene i Europa og USA.
Novo var Europas nest største selskap før det stupte 23,1 prosent, og er i dag det sjette største. Til sammenligning er Microsoft USAs nest største selskap, og før fallet var Novo én tolvdedel så stort som teknologigiganten. Etter kursfallet er det drøyt én femtendedel så stort.
En annen viktig observasjon, ifølge Deutsche Bank: Til tross for at en europeisk gigant kræsjlandet, holdt de europeiske indeksene seg oppe. Samleindeksen Stoxx 600 steg nemlig 0,33 prosent.
«Dette understreker en viktig strukturell forskjell: I USA ville et tilsvarende fall i ett av de største selskapene ha utløst bredt markedskollaps. Det amerikanske aksjemarkedets styrke – drevet av teknologigiganter og AI-optimisme – er samtidig dets sårbarhet. Motsatt kan Europas mangel på slik mega-konsentrasjon, ofte sett på som en svakhet, gi en viss beskyttelse: Ingen enkeltaksje er stor nok til å destabilisere hele indeksen i vesentlig grad», påpeker Jim Reid i Deutsche Bank, leder for global makro og tematisk analyse.
Nedgraderes
Deutsche Banks aksjeanalytikere omtaler det hele som en kitchen sink-hendelse, hvor alt det negative publiseres samtidig.
ABG Sundal Collier skriver at «alt handler om 2026».
«Novo vil få en betydelig kapasitetsutvidelse i 2026, og vi ser ingenting som endrer vårt syn på den enorme globale etterspørselen etter fedmeprodukter. Vi gjentar KJØP og ser i økende grad på Novo som en verdimulighet i et langsiktig fedmemarked», skriver meglerhuset, som kutter kursmålet fra 600 til 500 danske kroner.
Både Barclays og Oddo BHF har nedgradert aksjen fra kjøp til hold.
«Vi forventer at investorene vil forbli forsiktige til utsiktene for Novo og fedmemarkedet, særlig på grunn av den trege løsningen av produksjonskapasiteten, som nå er skjøvet ut til minst 2026, samt bekymringer for mulige ytterligere priskutt for å øke tilgangen», noterer Goldman Sachs.