Fra og med tampen av 2024 har Voie Opland sittet i stillingen som direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet. Juristen har bred bakgrunn fra det private og mange år i det offentlige, også i Finanstilsynet, hvor hun har ledet flere seksjoner på verdipapirområdet. 

Ny på mektig liste

Voie Opland er nå aktuell i forbindelse med Kapitals liste over Norges mektigste kvinner på dellisten for finans, hvor hun suste inn på en syvende plass på topp-20-listen. 53-åringen er også med på hovedlisten over Norges 400 mektigste kvinner. Der har vi plassert henne på en 71. plass. 

I mange år tronet hennes forgjenger Anne Merethe Bellamy fast i kraft av sin stilling som den mektige direktøren for markedstilsyn i Finanstilsynet. Nå er det altså nye koster som feier best. 

Til tross for kort tid som direktør for, har hun vært lenge i gamet og kan sin historie om hva det statlige organet hun tjener har bedrevet. 

– Finanstilsynet har tilbakekalt tillatelser til å yte investeringstjenester fra i overkant av 20 verdipapirforetak de siste 15 årene. Det har hovedsakelig blitt begrunnet i alvorlige brudd på bestemmelsene om god forretningsskikk og investorbeskyttelse.

– Aksjer i Nordlandsbanken og Norsk Data

Hennes egen aksjekarriere startet – og sluttet – raskt.

– I ung alder hadde jeg en kort periode aksjer både i Nordlandsbanken og Norsk Data – det forteller jo ganske mye, sier hun.

Nordlandsbanken fikk alvorlige økonomiske problemer etter skandalen med Finance Credit i 2002, et forhold Kapital avslørte. Norlandsbanken ble avviklet som egen bank i 2012. Norsk Data var en stor og global aktør på 1980-tallet, men ble lagt ned i 1992.

– Vi har handleforbud, familiens sparing skjer i fond.

Største boten noensinne

Det tok ikke lang tid fra Voie Opland startet i den nye jobben til Finanstilsynet delte ut den største boten et meglerhus noensinne har fått. Fearnley Securities fikk 25 millioner kroner i gebyr for ulovlig spredning av innsideinformasjon.

Det statlige organet er stadig i mediene med saker som berører landets investorer: “Finanstilsynet: Har gitt Spetalen 10 dager” og “Finanstilsynet om Tomra-sak: – Orienterer seg” var overskrifter i Finansavisen og E24 før sommerferien banket på døren.

– Ansvaret for markedsovervåkning

– Mitt bidrag og ansvar er i særlig grad knyttet til markedene. Målet er å sikre at markedene fungerer og effektivt fordeler kapital og risiko, sier hun og utdyper:

– I praksis prøver vi å oppnå våre mål med å følge med på aktører, transaksjoner og prosesser i det norske kapitalmarkedet: Vi har “tilsyn” i bred forstand med handelsplassene, verdipapirsentralen, verdipapirforetakene og fondsforvalterne. Finanstilsynet har ansvaret for markedsovervåkning av transaksjoner på handelsplasser og kontroll av noterte foretaksregnskaper, og har også tilsyn med regnskapsførere og revisorer – for å nevne noe.

– Ila gebyr for markedsmanipulasjon

– Hva er den vanligste formen for markedsmisbruk dere avdekker, og hvordan endrer modusene seg over tid?

– Vi avdekker både brudd på bestemmelsene knyttet til innsidehandel og markedsmanipulasjon. Dersom vi har mistanke om innsidehandel, anmelder vi forholdet til politiet. I 2024 anmeldte vi 20 personer for innsidehandel. Markedsmanipulasjonssaker kan også anmeldes til politiet, men her har vi også mulighet til å ilegge gebyrer. I fjor ila vi ni investorer gebyr for markedsmanipulasjon, opplyser hun.

– Vi har ikke avdekket noen større trendendringer i modus. Det var et stort skifte rundt århundreskiftet da vi fikk ordrebokhandel med automatisk matching av ordre. Børsen rustet da opp sin markedsovervåking, og Finanstilsynet bygget opp systemer og kompetanse.

– Hvordan vurderer dere effekten av de sanksjonene som ilegges – fungerer de preventivt, eller er det fortsatt for “billig” å jukse i markedet?

– Vi opplever at sakene vi slår ned på, får oppmerksomhet, og at dette har en allmennpreventiv effekt.

– Investorbeskyttelse står sentralt

– Hva er Finanstilsynets viktigste prioriteringer for markedsovervåkning i 2025, og hvilke sektorer står høyest på risikoradaren?

– Nordmenns eksponering mot aksjemarkedet har økt over flere år, blant annet gjennom plasseringer i aksjefond, pensjonssparing og enkeltaksjer på Oslo Børs. Siden aksjer kan variere i verdi, vil husholdningenes finansformue kunne svinge mer enn tidligere, særlig i dagens situasjon med økt internasjonal uro, sier hun og utdyper:

– Høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Mange låntagere tar opp store lån, sett i forhold til egen inntekt og boligens verdi.

Finanstilsynets hovedmål er finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

– Velfungerende markeder forutsetter at aktørene har tillit til hverandre. Vi bidrar til det gjennom løpende risikobasert tilsynsvirksomhet, hvor verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk og investorbeskyttelse står sentralt.

– Benytter egne verktøy

– Er dagens krav til rapportering og transparens fra noterte selskaper tilstrekkelige for å beskytte småinvestorer – eller bør noe skjerpes?

– Vi opplever at regelverket knyttet selskapenes informasjonsplikt, listeføring og andre løpende forpliktelser gir god gjennomlysning.

– Hvordan klarer Finanstilsynet å følge med på mindre selskaper som har stor volatilitet og en høy andel av privatinvestorer?

– Vi benytter egne verktøy som gjør oss i stand til å identifisere kjøper og selger av børshandlede instrumenter ned på transaksjonsnivå. I tillegg får vi hyppig rapporter fra Oslo Børs og verdipapirforetak på mistenkelig handel, sier hun.

Både børsen og verdipapirforetak har overvåkningssystemer som fanger opp en rekke saker.

– I 2024 mottok vi rundt 300 slike rapporter. Alle selskapene som har notert børshandlede aksjer, har en informasjonsplikt. De har også en plikt til å føre innsidelister dersom det oppstår innsideinformasjon i selskapet. Innhenting av slike lister er gjerne det første skrittet når vi går inn i innsidesaker.

– Undersøkt investorbedrageri

– Hvordan stiller Finanstilsynet seg til trenden med stadig mer komplekse spareprodukter rettet mot privatmarkedet?

– I Norge, så vel som internasjonalt, har det vært en økende interesse for nye investeringsmuligheter med høy og til dels uoversiktlig risiko. Det er for eksempel virtuelle valutaer, kryptoaktiva, obligasjoner, derivater og lignende. I tillegg kan fremveksten av sosiale medier som kanal for omtale av investeringsmuligheter, fra finfluensere, ha økt risikoen for at forbrukere ledes til å investere i produkter de ikke forstår, ønsker eller har økonomi til å bære.

– Finanstilsynet har de senere årene undersøkt en rekke saker med både norske og utenlandske foretak, hvor det har vært mistanke om konsesjonspliktig virksomhet uten konsesjon og i tillegg investorbedrageri. Det er fattet flere vedtak om pålegg om stans av virksomhet.

– Er bekymringsfullt

Ifølge Voie Opland er det bekymringsfullt at markedsføringen av komplekse produkter nå oftere skjer gjennom sosiale medier, der det ofte benyttes metoder som copy trading.

– Dette innebærer at privatpersoner oppfordres til å kopiere handler fra såkalte eksperter, sier hun.

Tjenestene markedsføres gjerne med budskap som “du trenger ingen erfaring”, “alle kan tjene penger” og “du slipper opplæring – bare følg signalene og tjen penger med én gang”.

– Slike fremstillinger kan gi et uriktig inntrykk av risiko og egnethet. Finanstilsynet har sett flere tilfeller hvor unge investorer påvirkes av urealistiske løfter om høy avkastning.

– Selskaper har blitt strøket

– En del er av den oppfatning at noen av selskapene på Oslo Børs er rene “tulleselskaper” som ikke burde vært på børs. Hva er ditt og Finanstilsynets syn på dette?

– Det er viktig at selskaper som er notert på Oslo Børs oppfyller de krav og forpliktelser som gjelder for noterte foretak. Oslo Børs har regler som åpner for strykning dersom et selskap ikke lenger tilfredsstiller børsens vilkår, og børsen følger dette opp, sier hun.

Det finnes også eksempler på at selskaper har blitt strøket. 

– Finanstilsynet har hjemmel til å gripe inn, og kan i visse tilfeller beslutte strykning. Det er avgjørende for tilliten til markedet at grunnleggende krav etterleves, og at alvorlige eller gjentatte brudd får konsekvenser.

Har jobbet som advokat

Direktøren tilføyer at Finanstilsynets ansatte har forbud mot kjøp av enkeltaksjer.

– Dette er hjemlet i finanstilsynsloven paragraf 7 og i våre etiske retningslinjer, sier hun.

Voie Opland har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo og har vært innom roller som dommerfullmektig og advokat i advokatfirma. Hun har også vært konserndirektør i Sparebank 1 SMN og har jobbet som advokat i Handelsbanken.

– Har du alltid gått med en slags politi eller inspektør i magen med et ønske om å slå ned på uorden?

– Jeg har aldri gått med en inspektørdrøm. Jeg er imidlertid, i likhet med sikkert mange i politiet, inspirert av samfunnsoppdraget. Det å bidra til et velfungerende norsk kapitalmarked som sikrer fair play mellom aktører – og samtidig ivaretar viktige forbruker- og investorhensyn – krever av og til inngripen fra tilsynsmyndigheten, tilføyer hun.

Juristen sitter også i ledergruppen i Finanstilsynet. Direktør Per Mathis Kongsrud er øverste sjef.