Det er full splid om regjeringen bør iverksette forsøket med et eget arbeidsfradrag i skatten for unge arbeidstagere. I høringsrunden, som ble avsluttet 1. august, advarer en rekke høringsinstanser mot forslaget, mens andre, litt mer lunkent, mener det er verdt å prøve.
Det politisk vanskelige for finansminister Jens Stoltenberg (Ap) og regjeringen er at det ikke er noen støtte å hente fra LO-familien. Hvis regjeringen velger å gjennomføre tiltaket, er det med støtte fra arbeidsgiversiden og forskerne. Saken blir heller ikke lettere av at Støre-regjeringen da den tiltrådte umiddelbart trakk et ganske likt forslag om jobbfradrag for unge som ble foreslått av Solberg-regjeringen i 2022-budsjettet.
Saken blir ikke enklere for Høyre, som ikke bare fremmet sitt forslag i 2022-budsjettet, og så gjentok forslaget i sitt alternative statsbudsjett for 2025, men som nå går mot Støre-regjeringens forslag.
Intern NHO-uenighet
Forslaget går ut på at 100.000 mellom 20 og 35 år (8 prosent av den aktuelle aldersgruppen) trekkes ut og får opptil 27.500 kroner lavere skatt på inntekt fra arbeid. Skattefradraget er avtakende med inntekt, og for inntekter over 647.500 kroner er det ingen forskjell mellom unge innenfor og utenfor forsøket.
Fradraget gjelder kun arbeidsinntekt, og ikke ulike trygder og stønader. Anslått provenytap er 500 millioner kroner.
LO gikk tidlig ut med kritikk av forslaget, og står på sin motstand i høringen.
Innad i NHO er det uenighet. NHO sentralt støtter forsøket og viser til at man vil få bedre dokumentasjon på effekten skattesystemet har på arbeidstilbudet. NHO understreker at forsøket samtidig bryter med likhetsprinsippet innen skattlegging, men vender i sum likevel tommelen opp. Underavdelingen Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel, derimot, vender tommelen ned. Forsøket er for lite treffsikkert, og Arbeid & Inkludering vil heller bruke eksisterende ordninger, som tilskudd, fordi det primært er unge med nedsatt arbeidsevne, manglende kompetanse og lignende som i dag ikke har arbeid.
Skillet går ved LO
Bortsett fra denne spliden innad i NHO, er responsen grovt sett slik:
Organisasjoner som tradisjonelt står nært Arbeiderpartiet, først og fremst LO-familien, er negative. Organisasjoner utenfor LO-familien er mer positive til å teste ut arbeidsfradraget.
Offentlige etater og forskere logrer ved tanken på å få mer kunnskap om skatteincentivenes effekt på arbeidstilbudet. Selv disse peker imidlertid på at 100.000 «heldige» kan føre til at de 1.100.000 «uheldige» får svekket skattemoral og/eller føler mindre lojalitet til skattesystemet på grunn av «urettferdighet».
Også NHO er blant organisasjonene som peker på slike mulige utslag. Forsøket må derfor selges inn med at ingen taper, og at det er midlertidig, mener NHO, som også peker på at marginalskatten øker raskere for unge innenfor forsøket enn unge utenfor.
Likhet, vel, vel...
Høringsinstansene som støtter forsøket med ekstra arbeidsfradrag i skatten lander på at gevinsten i form av mer kunnskap er større enn den potensielle kostnaden ved å bryte med likhetsprinsippet i skattesystemet.
Motstanderne av å iverksette et slikt forsøk mener pengene heller burde vært brukt på eksisterende ordninger. Fellesorganisasjonen (LO) peker på økt rett til tiltakspenger eller stipendier ikke basert på foreldres inntekt.
Kommunenes organisasjon KS viser til at kommunene må bære deler av provenytapet, og forutsetter at dette dekkes. Skatteetaten er på lignende vis opptatt av at de vil få merarbeid ved et forsøk.
