Konflikten i Midtøsten er blitt viktigere og viktigere i den norske valgkampen. Nå har det også blåst opp til ny debatt om Oljefondet.
Denne gangen er det det israelske industriselskapet Bet Shemesh Engines som er i søkelyset, etter at Aftenposten problematiserte at fondet eier aksjer for 172 millioner kroner – tilsvarende 2,09 prosent av selskapet.
Det skapte sterke reaksjoner fra politisk hold. Blant annet SV, Venstre og MDG har vært ute og svingt med sablene. Stemmer dette, kan ikke sjefen for Oljefondet bli sittende, sa MDG . Rødt har bedt Stortinget avlyse sommerferien . AUF-lederen raser.
– Det er dessverre ganske trist, mener førsteamanuensis Espen Henriksen ved BI.
– De misforstår grunnleggende mekanismer i finansielle markeder. Kjøp og salg i annenhåndsmarkedet har i beste fall neglisjerbar påvirkning på virksomheten til selskapene. Å hevde at Norge «bidrar,» eller eventuelt ikke bidrar, gir ingen mening. Dessverre ser det ut til å være premisset her.
– Storm i vannglass
Han får støtte fra professor Karin Thorburn ved NHH:
– Jeg syns dette minner mest om en storm i et vannglass. Det er uklokt å gjøre Oljefondet for politisert. Prinsippet har jo vært at vi investerer bredt for å maksimere avkastningen. Da kan politikerne bruke avkastningen på det de ønsker – enten det er velferd, forsvar eller klima.
– I den offentlige debatten får man ofte inntrykk av at Oljefondet «gir» penger til selskaper, men det stemmer jo ikke. Dette er handel i det sekundære aksjemarkedet – fondet kjøper aksjer av andre investorer. For selskapet spiller det ingen rolle hvem som eier aksjene, det får ikke mer penger av den grunn, fortsetter hun, og legger til:
– Men hvis man begynner å bruke investeringene som politisk virkemiddel, svekker man fondets evne til å gi høyest mulig risikojustert avkastning. Det er bedre å maksimere forventet avkastning, og så la politikerne disponere midlene i statsbudsjettet slik de ønsker.
Vanvittig avkastning
Selskapet det er snakk om driver med vedlikehold, reparasjon og montering av sivile og militære jetmotorer, både nasjonalt og internasjonalt. Rundt 60 prosent av omsetningen kommer fra produksjon av motordeler, mens resten er tjenester og reparasjoner.
Geopolitiske hendelser – krigen i Ukraina, konflikten i Midtøsten, Trumps retur på den amerikanske scenen og tilspissingen mellom Kina og USA – har bidratt til strukturelle endringer i militære strategier. Resultatet er økte forsvarsbudsjetter, særlig i Israel, USA, Asia og Europa, opplyste selskapet i en investorpresentasjon i mai.
Samtidig er det global mangel på reservedeler og kapasitet til vedlikehold av jetmotorer. Kombinert med høy etterspørsel etter små motorer til droner, har dette ført til sterk vekst for Bet Shemesh, som har steget over 750 prosent på børsen de to siste årene – inkludert utbytte.
At avkastningen er såpass høy, er også blitt problematisert fra flere hold. «Dette er blodpengar. Reinspikka krigsprofitt,» skriver kommentator i BT, Morten Myksvoll.
Men Bet Shemesh er ikke alene.
Forsvarsaksjer har vært den soleklare vinneren på børs de siste årene. Rheinmetall er opp over 600 prosent. Kongsberg Gruppen over 360.
– Aksjemarkedet har gjort det svært godt de siste årene. Det er også verdt å merke seg at vi i dag har et mye større forsvarsbudsjett enn for bare få år siden, sier Thorburn.
– Ingen påvirkning på verden
Ifølge DN skal Bet Shemesh ligge utenfor Oljefondets referanseindeks, og aksjen ble kjøpt av eksterne forvaltere. Dét mener Henriksen reiser nye problemstillinger.
– Saker som dette kan være et argument for at man bør ha enda bredere referanseindeks, og at det bør være stor grad av sammenfall mellom referanseindeksen og investeringsuniverset, sier han, og fortsetter:
– Det kan være en umulig operasjonaliserbar oppgave å ha etiske retningslinjer dersom Norges Bank har et mye større investeringsunivers enn referanseindeks. Skal det da være Etikkrådets oppgave å vurdere alle selskaper som inngår i Norges Banks investeringsunivers, men som ikke inngår i referanseindeksen?
Hverken FN eller andre har foreløpig svartelistet det israelske selskapet.
– Norges Bank og Hovedstyret bør ta en stor del av skylden for denne unødvendige ståheien og støyen på sin kappe. Hvis de hadde bedre formidlet faglige økonomiske resonnementer og hva de sannsynlige effektene av eksklusjoner eller etiske retningslinjer er, hadde det kanskje også vært færre politikere som hadde misforstått i dag og forsøkt å gjøre politisk mynt på misforståelsene sine.
Han mener for øvrig saken taler mot aktiv forvaltning.
– Suksessen til oljefondet er at det for alle praktiske formål er et indeksfond. Det er finansielle argumenter mot aktiv forvaltning, men denne saken viser at det også er en politisk risiko, sier han, og legger til:
– Jeg håper vi ikke får mer politisering rundt fondet, og at vi holder fast ved lange linjer.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varsler tirsdag at han ber om full gjennomgang av Oljefondets investeringer i Israel.
