Donald Trumps skattereform, døpt «the big beautiful bill», inneholder en ubehagelig overraskelse for internasjonale investorer: Seksjon 899 betyr at investorer kan få opptil 20 prosent skatt på inntekter som er generert i USA.
Det kommer på toppen av kildeskatt USA allerede bruker på slike inntekter. Den satsen er på opptil 30 prosent. Dermed kan man i verste fall få en samlet kildesskatt på hele 50 prosent.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea tror i så fall på eksplosjon i utnyttelse av skattehull.
– Det er ikke utenkelig at en kan tilpasse seg ved å selge porteføljen rundt utbyttebetalinger. Her kan man risikere gjennomskjæring, men det kan være verdt å prøve.
– Med Trump er alt mulig
Om det gjennomskjæres, har Næss andre oppskrifter på lager.
– En annen mulighet er å kjøpe verdipapirer som er utstedt av en amerikansk finansinstitusjon og gir oss underliggende verdiendring på aksjene. Om man kjøper ETF-er fra aktører som ikke er i skatteposisjon i USA så slipper man også unna.
– Dette viser to ting. For det første er det gode muligheter til å slippe unna hvis man rammes og for det andre er loven dårlig.
– I verste fall hvis de greier å stenge for disse mulighetene, kan selskapene velge å kjøpe tilbake aksjer og helt droppe utbytte. Ikke alle vil gjøre det, men det blir nok en trend.
Men alle disse hullene gjør også risikoen for loven mindre, mener Næss.
– Det er for mange muligheter til å omgå loven til at jeg tror den blir innført i stor grad. På den annen side; med Trump er alt mulig, sier han, og legger til:
– På lang sikt vil dette være et selvskudd for det amerikanske finansmarkedet.
Nevner statsfond
Reformen er vedtatt i kongressen, men foreløpig ikke i senatet.
Slik kildeskatt skal bare treffe land med et diskriminerende skattesystem, og nevner flere eksempler. Én av dem er regler for underbeskattet overskudd (UTPR) – som Norge har innført.
Bestemmelsen nevner dessuten eksplisitt statlige investeringsfond (Sovereign Wealth Funds), og vil dermed trolig omfatte vårt eget Oljefond.
Det vil i så fall slå hardt ut på fondets inntekter: Ved utgangen av 2024 var nesten 53 prosent av fondets kapital på 19.000 milliarder, plassert i USA.
Fondet betaler i dag ingen kildeskatt til USA.
Om de plutselig må gjøre det, kan Nicolai Tangen benytte grepene Næss nevner, eller flytte fondet, sier investeringsdirektøren:
– Det er skatteposisjonen som teller. Dersom Irland ikke blir rammet kan vi flytte fondene der.
Stoltenberg: – Tar det ikke på sparket
Skal de ta så store grep må trolig sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på banen, og endre mandatet.
Når Finansavisen møter Stoltenberg torsdag er han seg selv lik – og maner til ro.
– Vi må være langsiktige i våre beslutninger om hvor vi plasserer pensjonsfondets midler og hvilket land vi plasserer dem i. Jeg vil ikke annonsere noen endringer på sparket. Samtidig er det alltid sånn at vi alltid vurderer plasseringer, med jevne mellomrom.
– Så får vi se om USA faktisk vedtar det. Det er ikke noe vits i å hypotetisk spekulere i noe vi fortsatt ikke vet er tilfellet. Men vi er jo klar over at det ligger et forslag til behandling i kongressen.
– Har dere tatt kontakt med Trump-administrasjonen om dette?
– Vi møttes i det hvite hus både med Trump. Ikke minst møtte jeg hans økonomiske rådgiver Kevin Hassett, og finansminister Scott Besnett. Da snakket vi om viktigheten av forutsigbare rammvilkår for investeringer, også for pensjonsfondet. Det er veldig mange andre som også har tatt opp dette.
– Det vi har fryktet
Oljefondets investeringer har vært gjenstand for harde diskusjoner den siste tiden. Stoltenberg har fra flere hold blitt bedt om å trekke fondet helt ut av Israel.
Mahmoud Farahmand (H) mener Trump-situasjonen viser nettopp at slike grep er uheldig.
– Dette er det vi har fryktet, at utenlandske investeringer inkludert SPU kan bli et mål. Vi får håpe at fondet – altså SPU – slipper unna, og at det ikke blir et mål i seg selv. Jeg mener amerikanerne er rasjonelle, sier han, og fortsetter:
– Men hvis politikerne på ytre-venstresiden ikke slutter å politisere fondet, så vil det bli opplevd som et politisk verktøy og oppfattes som et legitimt mål for sanksjoner.
Oljefondet – som finansierer hver fjerde krone i statsbudsjettet – er allerede sårbart for fall. I fondets årlige stresstest ble det estimert at geopolitisk støy i verste fall kan senke verdien med 35 prosent, mens global gjeldskrise kan sende fondet ned hele 40 prosent.
I verste fall bidrar skattepakken til sistnevnte: En av hovedkritikkene mot Trumps store, vakre lov er at det vil øke gjeldsunderskudd med rundt 2,4 billioner dollar over ti år.
