ARENDAL: – Utfordringen nå er at vi er sårbare overfor svingende aksjekurser, sier Jens Stoltenberg (Ap).
Finansministeren er på plass i sørlandsbyen for å holde Arendalsukas finanstale.
Han var også finansminister mot slutten av 90-tallet. Den største forskjellen på da og nå finnes utenfor Norge, sier han i talen. Det refereres da til geopolitisk uro.
– Den andre store forskjellen er at i 1996, da jeg tok over som finansminister, var det null kroner på pensjonsfondet, sier Stoltenberg.
Her kommer globale aksjekurser inn: I dag kommer rundt en fjerdedel av statsbudsjettet fra avkastningen til Oljefondet.
Uro i verden og på børs er dermed utfordring nummer én og to for norsk økonomi, ifølge finansministeren.
Den tredje er en cocktail av manglende arbeidskraft og eldrebølge.
– Det kommer til å bli en kamp om arbeidskraft som vi ikke har sett før i norsk økonomi. Den uomtvistelig viktigste oppgaven vi har er å få frem mer arbeidskraft. Da må vi øke yrkesdeltagelsen.
– Nå kommer testen
Han blir også møtt med et panel av økonomer – blant andre Martin Bech Holte, forfatter av boken «Landet som ble for rikt».
Akkurat Oljefondet har Bech Holte normalt litt å si om: I hans fortelling er Norge nær å bli kjørt i grøften – og mye av skylden ligger i Oljefondet.
Blant poengene er at det økonomiske handlingsrommet, som følge av fondet, blir såpass stort at politikere slipper reelle prioriteringer.
Men onsdag er han minst like opptatt av mangel på arbeidskraft:
– Arbeidslinjen er fundamentet for velferdsstaten. Nå kommer testen for velferdsstaten. Nå mister vi drahjelpen fra positiv demografi, konstaterer Bech Holte.
Stoltenberg selv trakk frem regjeringens skatteeksperiment i talen. Han vil forske på hvorvidt skattefradrag for arbeid øker yrkesdeltagelsen.
– Delvis tror jeg ikke vi har tid til det og delvis tror jeg ikke vi får de svarene vi egentlig bør få, er Bech Holtes dom på ordningen.
– Arbeid handler om kultur og arbeidslyst har masse positiv sosial smitte i. Jeg skal til en av kommunene med mest utenforskap i landet i kveld. Hvis vi tar det lotteriet der kommer ikke det til å sette i gang hele den positive spiralen hele det samfunnet trenger, sier han.
– Vi har lettere valg
Finansavisen spør Stoltenberg selv hva han tenker rundt «Landet som ble for rikt» i etterkant av talen.
– Han hevder norske politikere ikke evner å prioritere, og at Oljefondet har vært en felle. Hva er din kommentar til det budskapet?
– Statsbudsjettet hvert år er mange valg. Et viktig valg er hvor mye oljepenger vi bruker, og vi holder oss godt innenfor regelen. Vi kunne godt plusset på 60 milliarder kroner, og likevel vært innenfor handlingsregelens ramme på tre prosent. Bare det valget er jo et viktig valg, og uttrykk for en prioritering.
– Så er det selvfølgelig riktig at fordi Norge har sterkere statsfinanser, og en mer solid statsøkonomi enn de fleste andre land, så gjør vi valg på et høyere nivå. Vi har lettere valg, fortsetter Stoltenberg, og konkluderer:
– Men det skal vi være glad for, og det skyldes jo også politikk. Det skyldes jo at vi da oljepengene begynte å komme, tok den beslutningen at vi sparte alle pengene.
Stoltenberg-skryt
«Landet som ble for rikt» var full av refs om dagens politikere.
Men Stoltenberg selv er en av heltene i Bech Holtes bok.
Det er snakk om Stoltenberg I (2000–2001). Den regjeringen gjennomførte en rekke reformer:
Handlingsregelen, delprivatisering av statlige bedrifter, momsreform, helseforetaksreform og IA-avtalen var bare noe av det regjeringen tok for seg i løpet av et drøyt halvannet år.
Et kvart århundre senere har Stoltenberg en del erfaringer med slike drastiske grep:
– Mitt problem som politiker er at jeg bruker 10 til 20 prosent på å finne ut hva vi skal gjøre. Jeg bruker 80 til 90 prosent av tiden til å prøve å få det gjort. Jeg kunne lagd det kjempefine programmet for Norge, jeg. Jeg hadde tapt alle valg herfra til evigheten, sier finansministeren under talen.
