Høsten 2021 rykket Jonas Gahr Støre inn i regjeringskontorene i Norge. Høsten 2022 skjøt dyrtiden virkelig fart for nordmenn, som fikk smaken av høyere energipriser, høyere matvarepriser og høyere renter på toppen av høyere skatter.

Tre år senere har prisveksten roet seg, men der resten av verden har kuttet rentene har nordmenn kun fått reversert ett av de 14 renteøkningene. Søndag skrev Finansavisen om Polen, som har blant Europas laveste skatter, samtidig som polske innbyggere hadde fått økt sin kjøpekraft dramatisk, mens nordmenns kjøpekraft hadde stått på stedet hvil.

– Jeg har et regnestykke

I en podcast i helgen angriper investor Øystein Stray Spetalen utviklingen i norsk kjøpekraft de seneste fire årene, altså de årene Jonas Gahr Støre har vært statsminister.

Spetalen besøkte Oskar Westerlin, Henrik Viken, Sebastian Brevik og Snorre Klanderud, som har hatt stor suksess med sin YouTube-kanal «Gutta», der Jonas Gahr Støre allerede har vært gjest, i likhet med Simen Velle. Også Erna Solberg er booket inn.

Les også

Slakter Spetalens regnestykker: – Bare tull, svartmaling

– Dette er bare tull, sier sjeføkonom Kjetil Olsen om Øystein Stray Spetalens regnestykker. – Ikke i nærheten, sier Harald Magnus Andreassen.

I podcasten får Spetalen spørsmål om om 2025-valget vil være avgjørende for Norge.

– Jeg tror det er mye mer avgjørende enn folk tror. Vi har sett kjøpekraften til vanlige nordmenn falle med 25 prosent de siste fire årene under Støre.

– Jeg har et regnestykke på en vanlig familie som hadde 800.000 kroner i disponibel inntekt i 2021. Den har nå falt til rundt 550.000 hvis vi justerer for rentekostnader, strømkostnader og dårlig valuta. Så en vanlige familie har fått redusert sin kjøpekraft kraftig etter at det ble vanlige folks tur da Støre tok over.

– Ja, alt i butikkene er dyrere. Strømmen er dyrere og rentene er høyere, sier Spetalen.

Forverring på 25 prosent

Overfor Finansavisen utdyper Spetalen regnestykket.

– Kjøpekraften til en gjennomsnittlig norsk husholdning med to voksne og to små barn har blitt svekket med cirka 6,6 prosent fra 2021 til 2025 på grunn av inflasjon og valutaeffekter, sier han.

– Realinntekten har falt fra 739.530 kroner til 690.803 målt i 2021-kroner. Når vi inkluderer økte boliglånsrenter fra 1 prosent til 5 prosent utgjør det 121.206 kroner. Økt strømpris fra 30 øre til 1 krone pr. kWh utgjør 14.000 kroner.

– Da har den disponible realinntekten falt til cirka 555.597 kroner målt i 2021-kroner. Dette tilsvarer en total forverring på 24,9 prosent i økonomisk handlekraft for denne husholdningen mellom 2021 og 2025, sier Spetalen.

 – Nordmenn er blitt 25 prosent fattigere under Støre, gjentar han.

Han sier at han har gjort beregningen sammen med sin kollega Espen Fjermestad, som jobber for Spetalen.

– Det er rentene som slår mest, innrømmer Fjermestad.

– Vi har gjort beregningen basert på KPI justert for energi. Så har vi brukt et moderat anslag på belåning, tilsvarende tre ganger inntekt, sier han.

Angriper skattefri lønn

I podcasten angriper Spetalen også Jens Stoltenberg, for at han ikke har betalt skatt av sin lønn. Utgangspunktet var Stoltenbergs mye omtalte video med Oda-gründer Karl Munthe-Kaas, der det ble gjort et stort nummer av at formuesskatt ikke var noe problem for gründere.

– Hvem ble han intervjuet av? Stoltenberg, sier Spetalen.

– Hvor mye har han betalt i skatt? fortsetter han.

– Han jobbet ti år i Nato. Da tjente han 30 millioner i form av lønn. Hvor mye betalte han i skatt av dette?

Programlederne er svar skyldige, men foreslår ti millioner.

– Han betalte null. Han tjente 30 millioner, og betalte null. Og hvorfor fikk han jobbe i Nato? Fordi vi har betalt masse skattepenger til Nato, og han har fått jobben fordi vi har bidratt. Så snakker han om spleiselaget mens han selv betaler null i skatt. Kan ikke noen ringe ham og spørre om han vil betale 40 prosent av pengene i skatt, slik som vanlige nordmenn? spør Spetalen.

Skattefriheten for internasjonale toppjobber er ikke ny. Både Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg har vært trukket frem, også av Spetalen. Førstnevnte som generalsekretær i WHO gjennom fem år, og Jagland som generalsekretær i Europarådet.