Ifølge regnestykker investor Øystein Stray Spetalen har utarbeidet, er typiske barnefamilier blitt 25 prosent fattigere under statsminister Jonas Gahr Støre.
– Vi har sett kjøpekraften til vanlige nordmenn falle med 25 prosent de siste fire årene under Støre, sier Spetalen i en podcast.
Dette får sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til å hoppe i stolen.
– Dette er bare tull.
Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets reagerer.
– Om du ser på realdisponibel inntekt i gjennomsnitt, og det dekker både de som har høy gjeld og de som har formue, er vi omtrent tilbake til null fra 2021 til nå.
– Tilbake i null
Olsen har i flere år publisert regnestykker over privatøkonomien til en tenkt «eksempelfamilie».
– Hvis du starter i januar 2021, er de på nøyaktig samme realdisponible inntekt i januar 2026, sier Olsen.
TILBAKE I NULL: Kjetil Olsens eksempelfamilie har snart nøyaktig like mye å rutte med som i 2021. Foto: Iván Kverme
– Vi kan starte med reallønningene. Til og med første kvartal 2025 var de omtrent på nivå med første kvartal 2021. Når du så tar med effekten av årets oppgjør, er det en klar økning.
En viktig faktor i regnestykkene er effekten av strømprisene. I Spetalens regnestykke regnes det med KPI-JAE, altså kjerneinflasjonen utenom energi og avgifter. Så korrigeres det for strømprisen i etterkant.
– Det er jo lurt å regne med KPI, altså total inflasjon, mener Olsen, som understreker at han ikke har alle detaljene i Spetalens regnestykke.
– Det er ingen grunn til ikke å bruke samlet KPI, mener også Andreassen.
– Da får du med strømprisene, strømstøtten, endringer i barnehageprisene og mer. Det er ingen tvil om at det er det riktige.
Dyrere lån
Olsens eksempelfamilie har makset boliglånet, og har dermed fem ganger inntekten i lån. Spetalens regnestykke baserer seg på en mer moderat belåning, tre ganger inntekten.
– Hvis lånebeløpet er det samme nå som i starten av 2021, koster lånet omtrent 100.000 kroner mer nå før skatt, men man får også større fradrag for gjeldsrenter på grunn av høyere rente. Inkluderer vi dette, har lånekostnaden steget med 67.000 kroner. Hvis man derimot har annuitetslån, så er noe av lånet nedbetalt underveis, og kostnadsøkningen er noe mindre, sier Olsen.
– Dette er imidlertid med utgangspunkt i starten av 2021. Det er litt spesielt å illustrere utviklingen med den korte perioden vi hadde nullrente, men «fair enough», mener han.
– Utgangspunktet i 2021 er uansett et tidspunkt hvor husholdningene hadde usedvanlig høy kjøpekraft, understreker han.
– Hvis sammenligningen hadde begynt ett år tidligere, i januar 2020, ville tallene sett annerledes ut. Min eksempelfamilie har 7,5 prosent høyere realdisponibel inntekt nå, altså etter både lånekostnader og skatt. Dette blir en veldig svartmaling, mener Olsen.
Andreassens egne beregninger for eksempelfamiliene viser omtrent samme utvikling som Olsens.
– Det er ingen tvil om at mange familier har hatt det tøft med dyrtid og høyere renter, og familier med høy gjeld ligger trolig under vann fortsatt, men ikke i nærheten av den forverringen Spetalens regnestykker viser.
Billigere barn
Ved å bruke KPI-JAE og så korrigere for strømprisene etterpå, får man heller ikke fanget opp effekten for gjennomsnittsfamilien av vesentlig billigere SFO- og barnehageplass de siste par årene.
– Dette betyr jo spesielt mye for dem som faktisk har barn i barnehage eller SFO, men bidrar uansett til å senke KPI-veksten i gjennomsnitt, sier Olsen.
– Også når vi ser på realforbruket til husholdningene, både i Norge og utenlands, er vi på nivå med 2021, og heller ikke det underbygger at familiene har fått 25 prosent mindre å rutte med, sier Andreassen.
