– Fredag holder Jerome Powell sin siste tale ved Jackson Hole, uansett hva som skjer, konstaterer seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
Powells periode som Fed-sjef utløper neste mai.
– Tittelen på talen er «labor market in transitition, demographics, producitivity and macroeconomic policy». Jeg er ganske sikker på at Powell vil ta opp hvordan kunstig intelligens vil virke inn på pengepolitikken.
Opp på kort sikt
Spørsmålet er særlig hvordan ny, potensielt grensesprengende, teknologi vil virke inn på den nøytrale renten, renten som hverken bremser eller stimulerer økonomien.
– I det korte bildet må vi regne med at de store investeringene i AI vil løfte etterspørselen etter kapital, og dermed isolert sett trekke rentene opp, mener Cekov.
– På lengre sikt avhenger utslagene blant annet av hvordan gevinstene fra AI blir fordelt, og av husholdningenes forventninger. Hvis de ansatte regner med at AI vil gjøre dem mer produktive, så vil de forvente å tjene bedre, og vil heller øke forbruket enn sparingen, tror han.
– Økt konsum på grunn av økte forventninger vil også trekke renter og inflasjonen opp. Og vi har allerede sett at aksjemarkedet har steget, til tross for mye dårlige data, og noen eier jo disse aksjene, så også her har vi en effekt.
Kortvarig ned?
Cekov understreker at renten-opp-effekten avhenger av at alle får del i gevinstene fra AI.
– I Norge og Norden, med vår lønnsdannelse, vil gevinstene fra AI bli fordelt et stykke på vei, og derfor er det mer sannsynlig at nøytral rente stiger enn at den synker.
– Det virker litt kontraintuitivt at et løft i produktiviteten heller tilsier høyere enn lavere renter?
– Ja, og på mellomlang sikt kan vi oppleve at AI senker kostnadene og inflasjonen. Men økonomisk teori er tydelig på at varig høyere produktivitetsvekst, høyere avkastning og høyere investeringer tilsier en høyere rente.
Cekov viser til et ferskt notat fra Fed-økonomen Michael S. Barr om AI.
– Det viser hvordan økonomisk teori tilsier at permanent høyere produktivitetsvekst gir langsiktig høyere rente. Og det er grunn til å tro at AI nettopp vil løfte produktiviteten.
Da PC-er ble rullet ut i stor skala opplevde man tvert imot at inflasjonen sank:
– Men det falt sammen med Kinas inntreden i vestlig økonomi og mye annet, noe som gjør det vanskelig å skille ut effektene av PC-revolusjonen, mener Cekov.
– Blir overrasket
– Er det grunn til å tro at den jevne amerikaner vil bli mer optimistisk på egne vegne av AI?
– Det er det store spørsmålet. De som allerede bruker AI vil se at de er blitt mer produktive, og vil forvente å bli bedre betalt. Andre kan frykte at AI gjør dem overflødige, og vil heller øke sparingen enn forbruket. Men også de som blir overflødige, kan omskoleres og få jobber andre steder.
– Håper du eller tror du at Powell vil ta opp dette fredag?
– Gitt tittelen på foredraget, vil jeg bli veldig overrasket om han ikke gjør det.
Cekov viser hvordan det nå er et stort spenn mellom Donald Trumps renteforventninger, markedets renteforventninger og Feds signaler.
– Ved den ferskeste pressekonferansen var Fed tydelig på at nøytral rente har steget, og at styringsrenten derfor ikke skal mye ned. Powell må forklare hvorfor Fed har dette synet. Arbeidsmarkedet i USA er under endring, men mindre tilbud, men AI kan bidra her ved å frigjøre arbeidskraft slik at det blir lettere å håndtere eldrebølgen, sier Cekov.
– Men jeg blir overrasket om Powell nå, uten å kjenne inflasjonstallene og sysselsettingstallene for august konkluderer veldig sterkt den ene eller andre veien om de kommende rentemøtene, understreker han.
– Data tilsier at Fed burde vente. Vi tror på rentekutt i september, men er uenig med DNB Carnegies ferske prognoser om tre Fed-kutt i høst. Vi havner heller på bare ett kutt enn tre.
