Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Det norske oljefondet har havnet i hardt vær for sine eierposter i selskaper som kan knyttes til Israels krigføring i Gaza. Den samme typen kritikk rettes nå mot de svenske AP-fondene. Når saken er så betent, er det lett for fondene å handle i panikk og selge. Men panikksalg av aksjer hjelper ikke Gaza.
Oljefondet har allerede solgt seg ut av flere israelske selskaper. Men mandag ble det også kunngjort at amerikanske Caterpillar dumpes.
Selskapets anleggsmaskiner brukes «til omfattende ulovlig ødeleggelse av palestinske eiendommer», ifølge etikkrådet.
At Caterpillar i bunn og grunn er et sivilt selskap med kunder i 180 land, ser ikke ut til å ha spilt noen rolle.
Beslutningen må heller ses i lys av at Norges venstreregjering har profilert seg som en av Israels fremste kritikere – og at landet går til valg om bare halvannen uke. Ved å selge unngår man en potensielt krevende debatt.
Men handlingen reiser også spørsmålet om hvor grensen skal trekkes. Skal alle selskaper som på en eller annen måte kan knyttes til krig og konfliktsoner svartelistes? I så fall er det enklest å ikke eie noen aksjer i det hele tatt. Mengder av sivile produkter kan jo brukes til militære formål.
I Sverige har flere AP-fond denne uken fått kritikk for å eie aksjer i britiske Rolls-Royce, hvis motorer brukes i israelske stridsvogner, og i det amerikanske teknologiselskapet Palantir, som leverer tjenester til Israel. Begge anklages av FN for å bryte folkeretten, ifølge SVT. Men heller ikke i disse tilfellene er det svart-hvitt.
Hva om Donald Trump legger opp til å styre Federal Reserve på egen hånd? Hans avskjedigelse av Lisa Cook viser at han vil legge pengepolitikken under sin egen, personlige kontroll. Han kan lykkes, men landet vil komme til å angre.
Donald Trumps press mot den amerikanske sentralbanken er nådeløst. Han mobber og truer Fed-sjef Jay Powell, og har nominert sin allierte, Stephen Miran, til Fed-styret. Men angrepene på bankens uavhengighet kan slå tilbake.
Bioteknologi gir håp om gjennombrudd innen landbruk og medisin, moderne kjernekraft kan med serieproduksjon av små modulære reaktorer revolusjonere energiforsyningen, og kunstig intelligens kan føre til betydelige fremskritt. Men i gjennomsnitt bidrar den enkelte forsker med færre banebrytende oppdagelser enn tidligere.
