I Tuddal, som ligger i Hjartdal kommune i Telemark, må en hytteeier betale 286.800 kroner i gebyr for å koble seg på kommunens vann- og avløpssystem. Naboen i bolighus slipper unna med en tidel av prisen, 23.900 kroner. Tilknytningsavgiften er et rent engangsgebyr som må betales, i tillegg må den enkelte bekoste sprengning, graving og rør fra kommunens hovedledninger og frem til hus eller hytte.
Årsgebyret for en hytte er på 21.671 kroner, basert på et stipulert forbruk på 30 kubikkmeter vann i året. Det tilsvarer omtrent samme sats som for boliger under 120 kvadratmeter, men mens fastboende kan installere vannmåler og redusere gebyret, har hytteeierne ingen slik mulighet.
– Urettferdig
– Når hytter og boliger ligger vegg i vegg, får vann fra samme vannverk og leverer kloakk til samme avløpsanlegg, er det ikke et saklig grunnlag for en slik differensiering som vi ser spesielt på tilknytningsgebyret, sier Tore Hagen, leder av Tuddal hytteforeningers fellesutvalg.
– Enkelte av gebyrene er 16 ganger så store for hytteeierne som for boligeierne. Det er rett og slett urettferdig, og vi påstår at det er ulovlig.
Tapte i tingretten
Hytteeierne mener kommunens gebyrpraksis er i strid med loven, og at måten årsgebyrene for både vann- og avløp ilegges er i strid med kommunes egne forskrifter. Seks hytteeiere gikk derfor til sak mot Hjartdal kommune, men tapte på alle punkter i tingretten. Nå har de valgt å anke deler av dommen.
– Vi mener retten aldri vurderte hvorvidt forskjellsbehandlingen mellom hytteeierne og de fastboende er saklig og lovlig, og at dette er en bevisbedømmelsesfeil, sier Hagen.
– Vi anla nok et litt for omfattende søksmål i utgangspunktet, og har derfor valgt å anke bare deler av saken, nemlig forskjellsbehandlingen slik den er tydeliggjort i gebyrregulativet.
350 millioner
Bakgrunnen for konflikten er et omfattende vann- og avløpsprosjekt, som har vokst kraftig siden planleggingen startet i 2010. Det som først skulle være et enkelt system, fordi de fleste av de 800 hyttene i området ikke hadde innlagt vann, ble til et fullskala-anlegg til 350 millioner kroner. Kommunen la til grunn at 2.000 hytter skulle kobles til anlegget, men hytte-prognosene slo feil, og det er i dag i underkant av 500 påkoblede abonnenter på anlegget.
Selvforsterkende spiral
Nå mener saksøkerne at de gjennom dagens satser er pålagt en langt større del av kapitalkostnaden av investeringen enn det selvkostprinsippet åpner for, og at de dermed belastes for investeringer som gjelder fremtidige brukere.
– Og dette er jo en selvforsterkende spiral. Med så høye gebyrer har hyttesalget i Tuddal stoppet fullstendig opp, ingen vil jo bygge hytte her når det blir så dyrt, sier Hagen.
– Og det eneste som på sikt kan finansiere de anleggene man har valgt å investere i, er nye abonnenter i bøtter og spann.
Støtte fra Norges Hytteforbund
Norges Hytteforbund har gått inn i saken, og stiller en økonomisk garanti på inntil 500.000 kroner til hytteeierne for å dekke saksomkostninger frem til en rettskraftig dom.
– Saken er prinsipielt viktig for hytteeiere og hytteforeninger i hele landet, sier Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund.
GJELDER FLERE KOMMUNER: – Det er forskjellsbehandling over en lav sko, sier Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund. FOTO: Norges Hytteforbund
– Hytteeiere i flere kommuner jobber med tilsvarende søksmål. Får vi en rettskraftig dom i denne saken, må andre kommuner rette seg etter den, sier han.
– Forskjellsbehandling
Norges Hytteforbund har i en årrekke jobbet med problemstillingen. I 2023 gjennomførte forbundet en undersøkelse om kommunenes gebyrer for vann-, avløp og renovasjon. Denne konkluderte med at minst 65 prosent av landets kommuner beregner vann- og avløpsgebyrene i strid med selvkostprinsippet og gjeldende forskrifter.
– Det er forskjellsbehandling over en lav sko, sier Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.
