Den 8. september skal det franske parlamentet stemme over regjeringens kabinettspørsmål, hvor det står om budsjettkutt for å få ned underskuddet og stabilisere gjelden.
Alle signaler tyder på at regjeringen taper votumet, og må gå av. Opposisjonen, som inkluderer både venstresiden og ytre høyre, har 298 seter i parlamentet, godt over flertallsgrensen på 289 seter.
«En regjeringskrise, som vil være den andre på under ett år, er det mest sannsynlige utfallet», konkluderer kredittanalysebyrået Scope i en oppdatering.
– Kreditt-negativt
Da må president Emmanuel Macron enten utpeke en ny statsminister, den femte på fire år, eller skrive ut nyvalg, det andre på to år.
«Konsekvensene vil være kreditt-negative», skriver Scope.
For å få støtte til en ny statsminister i det sittende parlamentet, må den nye regjeringen bøye av for krav fra opposisjonen. I praksis betyr det langt mindre innstramming enn den trolig avtroppende Bayrou-regjeringens forsøk på å kutte budsjettet med 44 milliarder euro, tilsvarende 1,5 prosent av BNP.
Dermed ryker trolig forsøket på å redusere budsjettunderskuddet for inneværende år til 5,4 prosent og videre til 4,6 prosent neste år. Scope tror budsjettunderskuddet nå maksimalt kan bli senket fra 5,8 prosent i fjor til 5,6 prosent i år og 5,3 prosent neste år.
Tynges av økte renter
Også langsiktig ser det dårligere ut for den franske konsolideringen, blant annet fordi den politiske uroen har sendt franske lange renter opp, og dermed krever mer av budsjettet til gjeldshåndtering.
Scope anslår at 4 prosent av statsbudsjettet vil gå til gjeldsrenter i år, opp fra 3,6 prosent i fjor, og viser til at franske statsrenter nå er på nivå med de spanske, som kun har en BBB+/Stabil-rating.
Innen 2030 vil trolig fransk statsgjeld ha økt fra 113 til 122 prosent av BNP, godt over Bayrou-regjeringens mål om å stanse før 117 prosent.
To uker etter kabinettspørsmålet vil Scope oppdatere sin kredittrating for Frankrike, og det vil fort bety en lavere rating enn dagens AA-/Stabil-rating.
