Den franske regjeringen vakler mot en sannsynlig regjeringskrise. Statsminister Francois Bayrou ser ikke ut til å få parlamentets støtte for sin massive gjeldsreduksjonsplan. Dette har sendt franske renter opp og børsen ned, særlig etter at Bayrou mandag stilte kabinettspørsmål.
Tillitsvotumet avgjøres ikke før 8. september, men det er allerede klart at opposisjonen vender tommelen ned.
Dette fikk tirsdag den franske finansministeren til å advare: Går ikke kuttene gjennom, kan Frankrike måtte søke hjelp hos IMF.
– For å skremme
– Jeg tror det mest er sagt for å skremme parlamentet og opposisjonen til handling, sier seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
– Frankrike er ikke der at de trenger en «bailout», men de må kutte pengebruken. De har store løpende budsjettunderskudd og mye gjeld.
– Jeg forstår at franske statsråder tar frem riset bak speilet, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie om hintet om behov for IMF-bistand.
Hun understreker at det først er aktuelt om en god stund.
– Men det er helt på sin plass at de peker på denne risikoen, mener hun.
Det omstridte budsjettforslaget for 2026 sikter mot å redusere underskuddet fra 5,4 prosent til 4,6 prosent, og så videre til 2,8 prosent i 2029. Dette krever kutt tilsvarende rundt 500 milliarder kroner fra i år til neste år. Det meste av dette vil komme i form av reduserte offentlige utgifter, blant annet redusert offentlig sysselsetting, frys i pensjonene og fjerning av feriedager. Noe vil også komme i form av de facto skatteskjerpelser.
Med slike grep håper regjeringen å stabilisere gjelden, der prognosene nå tilsier fortsatt rask gjeldsvekst.
– Et verstingland
– Frankrike er, sammen med Italia, verstingland når det gjelder å holde underskuddene nede, mener Cekov.
Overfor Reuters er regjeringskilder mindre dramatiske. Om Bayrou ikke får støtte for sitt forslag, vil president Macron ganske enkelt utpeke en ny statsminister eller utskrive nyvalg.
Analytikere i Capital Economics understreker at det franske statsbudsjettet uansett vil holde seg godt innenfor hva som må til for å stabilisere gjeldsraten.
– Men støyen i markedene vil fortsette, tror Cekov.
– Der franske renter nå ligger 80 basispunkter høyere enn tyske, kan vi fort se 100 basispunkter.
Haugland klarer ikke se hvordan regjeringen skal overleve sitt kabinettspørsmål. Og hun tror at markedene allerede har tatt inn over seg at regjeringen må gå.
– Derfor er det ikke gitt at franske renter stiger dramatisk frem mot 8. september. Det er helt urealistisk at regjeringen berger seg.
Ikke ny eurokrise
Noen reprise av den store eurokrisen i 2012 ser Cekov ikke for seg.
– Dette vil prege euroen, men vi står ikke overfor en ny eurokrise. Det er først og fremst en fransk krise, som vil prege aksjer og renter der. Og hvis det er euro-negativt, så vil det fort også være NOK-positivt, tror han.
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen mener det er likhetstrekk med eurokrisen for et drøyt tiår siden:
– Franske statsfinanser er ikke bærekraftige og kan eksplodere når som helst. Dette er som den greske krisen for ti år siden, hvor regjeringen har samme problem med å få befolkningen med på nødvendige innstramminger og reformer.
Utslagene denne uken har vært synlige.
– Men hvis det ikke var for bråket rundt Trump og Fed, ville det fått mye mer oppmerksomhet. Nå fokuserer markedet mer på striden rundt Fed, som er ny og skremmende.
Forsvaret koster
– Alle euroland må øke forsvarssatsingen betydelig, og Tyskland har innvilget seg selv en slakkere budsjett- og gjeldspolitikk. Kan forsvarssatsingen bidra til økte eurorenter i takt med at andre land får en situasjon som minner mer om Frankrikes?
– Ja, helt klart. Men EU kan ty til felleseuropeiske løsninger for å få rom til forsvaret, på samme måte som de brukte fellesløsninger under pandemien. Og Tyskland har rom til å låne mye mer, understreker Cekov.
– Men når Tyskland låner mer, og dermed løfter renten, da blir det dyrere å låne for alle andre land, sier Cekov, og viser til at de fleste eurolands renter ligger et stykke høyere enn de tyske.
