WARSZAWA, POLEN: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er inne i EU-varmen for én dag. På Ecofin – EUs finansministerråd, er et av temaene noe han kjenner godt: forsvar.
– Jeg vil bruke mine erfaringer fra norsk økonomi, som finansminister og statsminister i Norge, men også mine erfaringer fra Nato i de samtalene jeg har her nede, sier han, og fortsetter:
– EU har mange initiativer nå på hvordan vi kan mobilisere mer til forsvarsinvesteringer. Jeg er her for at Norge skal få en bedre forståelse av det, og diskutere hvilke av disse initiativene Norge bør være med på, og hvilke vi ikke bør være med på. Norge bør ikke være med på alle.
Ut over Norge er han også tydelig på hva EU-tiltakene ikke burde være.
– EU bør ikke være plattformen for sikkerhetsgarantier og forsvaret av Europa. Det bør Nato være. Når man ser på Nato totalt, er 80 prosent av forsvarsutgiftene fra land som ikke er i EU. Det er selvfølgelig i stor grad USA, men det er også Canada, Storbritannia, Norge og Tyrkia. Geografien gjør at EU er for liten til å forsvare Europa.
– Nato har også etablerte kommandostrukturer, doktriner og kapasiteter som er helt avgjørende for Europa, konkluderer den tidligere Nato-sjefen.
Må bli bedre på skala
Noe av det han mener Europa må jobbe med, er mindre fragmentering av forsvarsindustrien.
– I USA har de veldig mange panservogner, og én type. I Europa har vi færre, og syv forskjellige typer. Vi greier ikke utnytte skalafordeler, sier han, og legger til:
– Jeg mener at EU har en viktig jobb til å bidra til å øke forsvarsinvesteringene i EU-land.
Over tid må økte forsvarsinvesteringer betales enten i form av reduserte bevilgninger til andre ting, eller økte skatter Jens Stoltenberg, finansminister
– Er det en undertone her av at Norge er et rikt land, og det forventes at vi tar med lommeboken?
– Alle vet jo at vi er et rikt land. Men det er andre land med sterke, gode økonomier i Europa. Hva de tenker på sine innerste kamre vil jeg være forsiktig i å spekulere i. Mitt budskap til våre europeiske venner er at Norge har sterke statsfinanser fordi vi har vært ansvarlige med oljeinntektene. Det er en politikk vi har ført som har gitt oss et handlerom andre ikke har.
– Men Norge skal ikke bli en bank for andre europeiske land. Hvis vi skal gi støtte, skal vi gi den til Ukraina. Vi kan ikke ende i en situasjon der vi gir billige lån eller finansierer europeisk forsvarsfinansiering, fortsetter Stoltenberg.
FULL AGENDA: Det går slag i slag for Jens Stoltenberg i Warszawa. Foto: Celina Ryssdal
Dobling av renteutgifter
Han understreker at vi heller ikke er blitt bedt om slike tjenester, i alle fall ikke foreløpig. Gjeld tar uansett våre europeiske naboer opp, med eller uten Norge. Lederen av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har lagt et forslag på bordet der medlemsland får mulighet til å ta opp mer statsgjeld – gitt at den ekstra gjelden er øremerket til forsvar.
Det forslaget blir ifølge flere internasjonale medier mottatt med ulik varme blant medlemslandene. Men Tyskland har kastet seg på. I et dramatisk skifte fra det som historisk har vært svært strenge låneregler, endret Tyskland grunnloven for å tillate mer gjeld i mars.
Før Donald Trump satte fyr på det amerikanske rentemarkedet i april, advarte Financial Times mot at det var det europeiske markedet som kunne gå på en smell som følge av beslutningen.
– Vi bør selvfølgelig følge med på hvor mye gjeld våre handelspartnere har. Men de enkelte land må vurdere hvor mye gjeld de kan bære. Det beste hadde selvfølgelig vært om de landene som har stor gjeld kunne fått ned statsgjelden. Men samtidig haster det å øke forsvarsinvesteringene, så jeg forstår at de mener det er riktig å åpne for mer låneadgang, sier Stoltenberg, og fortsetter:
– På en måte er det bra at de åpner for mer lånefinansierte forsvarsinvesteringer. Men det er ikke bærekraftig i lengden, fordi du ender med å betale mer renter. Regnestykket er ganske enkelt. Hvis man ligger på 2 prosent av BNP på forsvar, og har 100 prosent statsgjeld, så er renten omtrent 4 prosent. Da har du dobbelt så mye renteutgifter som du har forsvarsutgifter.
– Gjeld skal betjenes
Stoltenbergs konklusjon er dermed isklar:
– Over tid må økte forsvarsinvesteringer betales enten i form av reduserte bevilgninger til andre ting, eller økte skatter. Gjeld skal betjenes.
Overfor Finansavisen har han tidligere avvist at et unntak fra handlingsregelen, øremerket forsvar, er aktuelt.
På YS-konferansen i februar fastslo han at vi har godt med handlingsrom.
– Hva er synet ditt på skattelette eller økninger, når vi skal trappe opp forsvarsinvesteringene?
– Vi greier dette innenfor de rammene som handlingsregelen legger, sier han også nå, og legger til:
– Skattelettelser er alltid hyggelig å gi, og alle skatter påfører økonomiske kostnader. Men man må veie kostnadene opp mot hva man får igjen. Det er tunge drivere som bidrar til å øke behovet for offentlige investeringer i forsvar, eldreomsorg eller helse. Da må man være varsom med å love store, ufinansierte skattelettelser.
Forliksdrømmen er heller ikke død.
– Vi skal alltid lete etter hvordan vi kan forbedre skattesystemet. Det har vi gjort mange ganger før, og vi leter alltid etter veier der vi kan få ned satsene og bredde grunnlaget.
