Næringslivets valg
Hva mener noen av Norges mest sentrale verdiskapere – og hva frykter de – i forkant av høstens valg?
Skrur man tiden to år tilbake, var Høyre landets desidert mest populære parti. Arbeiderpartiet lå nede med brukket rygg, mens Fremskrittspartiet så ut til å befeste posisjonen som en god nummer tre.
Siden den gang har mye snudd – og ikke alt til det bedre, vil nok flere av Kapitals lesere mene.
Spørsmålene er fortsatt mange. Vil Jens-effekten fortsette for Arbeiderpartiet? Kan Erna snu skuten, og vil velgerne faktisk betro Listhaug statsministermakt idet de står ved stemmeurnene? Klarer partier som KrF, Venstre og Miljøpartiet De Grønne å forsere sperregrensen? Idet en drøy måned gjenstår, er den eneste konklusjonen som virker noenlunde sikker, at det ligger an til å bli spennende.
Vi har bedt en rekke toneangivende næringslivsledere om å løsne snippen og stilt ti likelydende spørsmål om hva de mener om landets økonomiske kurs, det politiske lederskapet – og hva som bør gjøres nå. Svarene får du i magasinet Kapital og på kapital.no i tiden frem mot valget.
1. Hvem tror du vinner valget?
– Med bare et par dager igjen til valget ser det veldig jevnt ut med 84 mandater i hver blokk, og med Pasientfokus på vippen. Jeg velger likevel å være optimistisk og tror høyresiden har en reell sjanse, særlig siden alle har sett hvor uforutsigbar og vinglete politikk Ap har ført i koalisjon med Sp og med støtte fra SV.
I sine forsøk på å være en populistisk leder, har Støre vist seg som en svak og uforutsigbar statsleder som lett lar seg påvirke av virkelighetsfjerne og radikale krefter på ytre venstresiden.
– I sine forsøk på å være en populistisk leder, har Støre vist seg som en svak og uforutsigbar statsleder som lett lar seg påvirke av virkelighetsfjerne og radikale krefter på ytre venstresiden. Jeg håper det store flertallet av velgerne innser at fire nye år med den gjengen er direkte uansvarlig og potensielt veldig ødeleggende for Norge. Kapitalen og talenter er i høyeste grad mobile, og landet vil stå i fare for at enda flere velger å flytte og kapitalen vil følge etter. Bedrifter vil fortsette å bli solgt ut av landet. Jeg vil gå så langt som å si at vår fremtid i flere tiårs perspektiv står på spill. Det vil ta lang tid å rette opp skadene Ap, SV, Rødt kan påføre Norge i løpet av nye fire år. Tilliten til landet brytes raskt ned meter for meter, og gjenvinnes som kjent millimeter for millimeter.
2. Hvilken trio ville du helst sett som statsminister, finansminister og utenriksminister?
– Jeg er skuffet over Erna og Høyre som har vært for lite synlig og påskrudd i opposisjon, og litt uklar i valgkampen. Heldigvis har Høyre et sjikt av yngre politikere som burde fått eller tatt mer plass, men som gjør meg trygg på fremtiden til partiet og styringen av landet når de kommer i posisjon. En av dem er Ine Marie Eriksen Søreide som er en klokkeklar kandidat til å bli utenriksminister. Videre ville jeg vurdert både Nikolai Astrup og Peter Frølich som finansminister – dog kanskje sistnevnte heller som justisminister.
– Da gjenstår statsministerposten og der har Erna tross alt vist oss at hun innehar avgjørende kvalitetene som en klok, erfaren, samlende og forutsigbar statsleder. Det trenger Norge virkelig nå i en ellers urolig verden, hvor tilliten til statsapparatet har blitt tynnslitt gjennom vinglete, splittende og uansvarlig styring fra venstresiden. Sylvi Listhaug og FrP som største parti på borgerlig side må også få en klar innflytelse og en tung ministerpost i regjeringen som for eksempel finansministeren, men jeg har i svaret mitt over uttrykket mine favoritter fra Høyre.
3. Kommer du til å bruke stemmen din?
– Ja absolutt, det er en borgerplikt. Basert på mine svar her, så er det vel også ganske tydelig hvor jeg står politisk.
4. Hvilket parti kunne du aldri tenke deg å stemme på?
– Partier til venstre for Ap er i det store og det hele tuftet på ideologier som sakte men sikkert kveler Norge, og som har en komplett mangel på forståelse for at velferdsstatens eksistens er helt avhengig av vekst i det private næringslivet.
5. Hvis du kunne velge helt fritt blant Norges befolkning – hvem ville du hatt som finansminister?
– Jeg ville nok orientert meg mot landets mange dyktige bedriftsledere eller samfunnsøkonomer – folk med stor forståelse av makro- og bedriftsøkonomi. Martin Bech Holte ville nok vært godt egnet til å stille rett medisin for å få Norge på rett kjøl igjen. Gleder meg til å lese hans nye bok, Alternativt statsbudsjett.
Det sitter langt inne å innrømme det, men Jens Stoltenberg har en imponerende CV og har vært en god statsleder.
6. Hvilken politiker er Norges beste – og hvem har du fått nok av?
– Det sitter langt inne å innrømme det, men Jens Stoltenberg har en imponerende CV og har vært en god statsleder. På samme måte som at Jonas Gahr Støre en gang for lenge, lenge siden var en brukbar utenriksminister, så er det historie. Nå synes jeg Pompel og Pilt fremstår vinglete og mer og mer venstrevridd i tankesettet ettersom MDG, Sp, SV og Rødt får altfor mye innflytelse i deres handlingsmønster. Vi trenger statslederskap bestående av klokskap, stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet – og her er utvilsomt Erna stjerna!
Miniprofil: Peter T. Malling
Alder: 54 år
Stilling: Styreleder i Eiendomshuset Malling & Co. Startet av hans far ved samme navn og barndomsvennen hans Henrik Tschudi i 1964. I dag eier jam og tvillingbrødrene Anders og Morten mye av selskapet. Det er også eksterne som har aksjer.
Bakgrunn: Bachelor i science/finans fra Bentley University i USA og og Harvard University i USA. Jobbet som analytiker i PwC og en lederstilling innen salg for Imatis før han begynte i familiebutikken.
Fun fact: Stiller stadig med nye designsolbriller. Angivelig fordi barna låner og mister dem.
7. Hvis du selv styrte landet fra i morgen – hva er de tre første tingene du ville endret?
– Politikken har de seneste årene blitt altfor kortsiktig, med raske løsninger på dagens problemer og uten å evne å tenke langsiktig. Ta strømstøtten til eksempel for å avlaste et feilrigget energisystem, eller midlertidig økt arbeidsgiveravgiften for å dra inn noen ekstra kroner for å lappe sammen ett enkelt statsbudsjett for noen år siden. Politikerne må våge å være mer langsiktige, ha klare mål og ta seg tid til å se resultatene av dem.
– Jeg ville nok forsøkt å styre AS Norge mer på samme måte som vi styrer i Eiendomshuset Malling og i næringslivet forøvrig. Dagens vellykkede bedrifter har stor omsorg for sine ansatte, eller innbyggere om du vil, og sørger for at alle har det bra og er motiverte for å gjøre en god innsats. Dyktige medarbeidere skaper igjen fornøyde kunder, eller sagt annerledes, yter gode tjenester til sitt økosystem og samfunn. For å lykkes med dette må det ligge gode insentivordninger i bunnen som premierer ekstraordinær innsats, altså skape gode rammevilkår og grobunn for konkurransekraft og økonomisk vekst.
Jeg ville nok forsøkt å styre AS Norge mer på samme måte som vi styrer i Eiendomshuset Malling og i næringslivet forøvrig.
– Norge må legge til rette for skapetrang, innovasjon, konkurransekraft og suksesser som kan heve vannstanden i hele samfunnet. Kaken må bakes før den fordeles, og kakens størrelse er ikke konstant slik sosialistene tror – den kan bakes større med de rette og forutsigbare rammevilkårene. Man kan ikke forsøke å utjevne forskjeller ved å dra ned dem som skaper innovasjon, vekst og arbeidsplasser, men heller sørge for at de som tråkker opp løypa gjør det enklere å følge på. Med en velfungerende økonomisk motor i samfunnet, kan man enkelt heve nivået på ytelser innen viktige områder som helse- og eldreomsorg, utdannelse og forsvar. Gjerne gjennom privatisering der det gir mening, og tilsvarende bygge ned ineffektive ytelser i kommunal og statlig sektor.
Kaken må bakes før den fordeles, og kakens størrelse er ikke konstant slik sosialistene tror.
8. Hvilket politisk parti forstår næringslivet best – og hvem forstår det minst?
– Enkelt, Høyre forstår godt at vi først må skape før det kan deles, mens uansvarligheten hos SV og Rødt tenker at penger vokser på trær. Uansvarligheten der er faktisk villig til å strupe våre inntektskilder for at vi alle skal være dønn like. Tenk deg partier som ønsker at Norge skal trappe ned og avvikle vår olje- og gassvirksomhet – en næring som bidrar med godt over 60 prosent av Norges eksport og en drøy fjerdedel av BNP – eller heier på at en industribyggere som Kjell Inge Røkke skattes i hjel og kjeppjages ut av landet.
– Det er fullstendig kortslutning at også LO stiller seg bak mye av dette, som først og fremst burde være opptatt av å sikre robuste bedrifter, arbeidsplasser og arbeidsvilkår. Det forundrer meg for øvrig at ikke flere stiller spørsmål ved pengebruken i landet vårt når nå nær hver fjerde krone på statsbudsjettet tas av avkastningen fra oljefondet og dette er stadig stigende fra budsjett til budsjett. Handlingsregelen har tjent oss godt, men det var etter mitt syn en kardinalfeil og ikke formålsstyre hva midlene kunne brukes til.
9. Hvis du kunne gitt ett råd til de som nå kjemper om regjeringsmakt – hva ville det vært?
– Slik det ser ut nå rett før valget, står høyre- og venstresiden helt likt. Enten det bikker den ene eller den andre veien etter 8. september, vil jeg oppfordre den kommende regjeringsmakten å søke støtte mot midten – der det politiske tyngdepunktet faktisk ligger. Med utgangspunkt og med støtte i midten, så vil det trolig være grobunn for å søke brede forlik på alle sentrale temaer. Vi kan ikke fortsette med vinglete politikk og polarisering.
Vi kan ikke ha en utenriksminister som har en helt egen agenda og tar alvorlig beslutninger på vegne av landet nærmest etter innfallsmetoden.
– Det Norge og næringslivet først og fremst trenger er forutsigbarhet, ikke avgifter og skatter som hopper og spretter etter hva som er “flavor of the month”. Nå må det gjenreises tillit til Norge, både innad i landet og hos våre samarbeidspartnere internasjonalt. Vi kan ikke ha en utenriksminister som har en helt egen agenda og tar alvorlig beslutninger på vegne av landet nærmest etter innfallsmetoden, sier han.
– En tydelig og en klok ledelse blir viktig for å samle flertall rundt brede forlik innen arbeidsliv, helse og omsorg, samferdsel, forsvar, utdannelse og naturligvis skatt og avgifter. Dette bør være forlik som står seg i minimum de neste to regjeringsperiodene, og som vil gjøre at det private næringslivet og offentlig sektor kan trekke i samme retning over tid, for å skape mer innovasjon, vekst, konkurransekraft som i tur kan bygge oppunder en mer velfungerende velferdsstat.
10. Hvis du skulle stille til valg – hva ville vært ditt slagord?
– En enklere variant av først må vi skape før vi kan fordele: først yte, så nyte.
