Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Etter at det norske valget er avgjort bør det tas initiativ til et radikalt tettere samarbeid mellom de nordiske landene. I en tid der små stater har stadig mindre å si globalt, har vi ikke lenger råd til luksusen at alle skal ha alt. Det er på tide å droppe prestisjen.
Det er synd at Jens Stoltenberg ble finansminister i Norge. Delvis fordi han ser ut til å vinne valget for den næringslivsskadelige rødgrønne siden, men også på grunn av oppdraget han måtte trekke seg fra. To uker før utnevnelsen som minister fikk han nemlig i oppdrag å utrede mulighetene for et tettere nordisk-baltisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid.
I dagens verdenssituasjon er en slik form for samarbeid mer påkrevd enn på lenge – og ikke bare innen forsvar og sikkerhet.
Tenk hvilke kvalitetsgevinster som kunne oppnås dersom ressursene i større grad ble samlet, dersom de skarpeste forskerne og professorene ble konsentrert på noen få utvalgte nordiske «Ivy League-universiteter».
Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island er alle svært stabile demokratier. Landene er lite korrupte, har en lik kultur når det gjelder sikkerhet, lovlydighet og syn på klimaendringer.
Vi har omfattende handel med hverandre, og økonomiene er eksportorienterte og innovative. Landene deler geopolitiske interesser og syn på Russland. Med mer.
Et tettere nordisk samarbeid bør utredes – uavhengig av om noen med etternavnet Stoltenberg er tilgjengelig etter mandagens valg eller ikke. Og denne gangen bør konklusjonene settes ut i livet.
Et ukrainsk selskap skal produsere rakettdrivstoff i Danmark. Det skal gå til langdistanseraketter til bruk i krigen mot Russland. Kanskje vil stedet utvikle seg til et forsvarsindustrielt knutepunkt. Et slikt partnerskap kan replikeres andre steder.
Hva forteller obligasjonsmarkedene oss? Forrige ukes uro er bare det siste eksempelet på at investorer blir stadig mer nervøse for statlige låneopptak. I OECD-landene har gjeldsgraden økt fra litt over 70 prosent av BNP i 2007 til rundt 110 prosent i 2023. Investorene mister troen på at vestlige land kan kontrollere utgiftene.
Natt til søndag utsatte Russland Ukraina for de hardeste luftangrepene hittil. Vladimir Putin føler seg på frempå. En halvhjertet respons fra Vesten gir ham følelsen av å kunne slippe unna med enhver forbrytelse.
