Frykter at kontantstrømmen forsvinner
Store deler av Yaras frie kontantstrøm kan forsvinne, hvis ikke gjødselgiganten gjør store klimainvesteringer, ifølge en analyse fra ABG Sundal Collier. Likevel opprettholder meglerhuset kjøpsanbefalingen.


I en ny analyse fra Bengt Jonassen og Martin Melbye i ABG Sundal Collier har duoen sett på hva Yara må gjøre for å imøtegå miljøkravene i Europa og Norge. Analysen går under tittelen Catch-22 for å illustrere dilemmaet Yara møter for å unngå EUs stadig strengere kvotesystem (ETS) og innføringen av CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).
«Med betydelig politisk usikkerhet rundt reguleringer, subsidier, straffer og økonomiske konsekvenser, vil Yara måtte navigere i et krevende landskap i årene som kommer.»
«I denne analysen vil vi vise at Yara må redusere utslippene for å opprettholde sin nåværende inntjeningsevne. Implementeringen av ETS/CBAM vil redusere Yaras langsiktige inntjeningsevne med rundt 25–30 prosent, og den frie kontantstrøm med 70–80 prosent, dersom selskapet ikke gjør noe utover CO2-fangsten ved Sluiskil,» står det i analysen.
Yara Sluiskil er en gigantisk ammoniakk- og mineralgjødselfabrikker i Nederland. For tre år siden inngikk Yara og Northern Lights en avtale om å transportere og lagrer CO2. Dette skal bidra med å kutte CO2-utslippene med 800.000 tonn, tilsvarende 0,5 prosent av Nederlands samlede utslipp.
Men dette er ikke nok når CO2-kvotene på sikt forsvinner og Europa innfører CBAM for å unngå karbonlekkasje. Denne nye karbontollen til EU vil gjøre at Yara, og alle andre selskaper, må kutte utslippene på produkter som er tiltenkt det europeiske markedet, uavhengig av hvor produksjonen finner sted.
Vil ta tid
Det vil imidlertid ta tid før disse effekter slår inn.
«Yara vil oppleve en moderat medvind frem til 2032, deretter vil selskapet møte betydelige motvinder som følge av implementeringen av ETS/CBAM. Spillereglene vil ikke være utjevnet, og Yara må redusere sine CO₂-utslipp innen 2033 for å unngå en større negativ effekt på selskapets langsiktige inntjeningsevne,» står det i analysen.
De estimerer at nettoeffekten vil være et tap på rundt 700 millioner dollar pr. år fra og med 2034.
«Dette vil komme direkte fra den frie kontantstrømmen. Ifølge våre estimater for 2027 er den normaliserte frie kontantstrømmen til Yara, ekskludert endringer i arbeidskapital, rundt 900 millioner dollar. I vårt scenario vil Yaras langsiktige frie kontantstrøm dermed være nærmere 200 millioner dollar.»
Blå ammoniakk
Så hvordan skal Yara unngå denne klemmen? ABG-analytikerne har kommet frem til at den beste måten å tilpasse seg er å satse på blå ammoniakk. Det vil si å produsere hydrogen ved hjelp av naturgass med CO2-lagring.
«Vår analyse viser at Yara ikke har noe annet valg enn å redusere sine nåværende utslipp. Den mest kostnadseffektive måten å oppnå dette på vil være å produsere blå ammoniakk i USA,» skriver ABG-analytikerne.
De antar at det vil koste 2,9 milliarder dollar å bygge et anlegg som kan produsere 1,3 millioner tonn med blå ammoniakk. Det vil gi en ebitda på 250 millioner dollar, en avkastning på sysselsatt kapital etter skatt på rundt 10 prosent og en internrente (IRR) på 13 prosent.
ABG-analytikerne har landet på at Yara vil bygge to blå ammoniakkanlegg i USA. De peker på at dette vil gi selskapet tilgang på billigere råstoff, ettersom de amerikanske naturgassprisene trolig vil forbli lavere enn i Europa.
Dessuten kvalifiserer Yara på skattefradrag på mer enn 2 milliarder dollar, eller 85 dollar pr. tonn CO2 som fanges, under forutsetning av at mer enn 95 prosent fanges over 12 år.
To prosjekter
Yara lanserte i 2023 planer om å bygge blå ammoniakkanlegg i USA med både Enbridge og Basf. Hvis begge prosjektene ble realisert, ville det sikre Yara skattekreditter for 29 milliarder kroner.
Nå nylig sendte Yara og Basf ut en melding der det fremkom at deres prosjekt var terminert.
«Yara vil fortsette sin ammoniakkstrategi som tidligere kommunisert, ved å evaluere og modne eierinvesteringsmuligheter i amerikansk ammoniakk for å fastslå den optimale prosjektporteføljen,» skrev Yara.
I analysen skriver ABG-analytikerne at gjennomsnittlig EV/ebitda for Yara de seneste ti årene er 6. Gitt meglerhusets ebitda-estimat for 2025, kommer duoen frem til at en rettferdig verdi på Yara-aksjen er 480 kroner, mens deres midtsykliske verdsettelse er 500 kroner.
De mener derfor at dagens kurs på 367,70 kroner forsvarer en kjøpsanbefaling, «til tross for at Yara går inn i en periode med svak fri kontantstrøm.» ABG Sunndal Collier nedjusterer derfor kursmålet fra 440 til 420 kroner.
