Det første sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets merker seg med Feds pressemelding er at Trump-oppnevnte Stephen Miran ønsket å kutte renten med 50 basispunkter.
– Og vi ser av «dot plots», fordelingen av de enkeltes renteprognoser, at det har skjedd noe, sier Andreassen.
– En av dem vil nå ha renten helt ned til 2,8 prosent i år og jeg tipper det var en venn av Trump, konstaterer Andreassen tørt.
For å nå dette rentenivået, ville Fed måttet gjennomføre et dobbeltkutt og så et trippelkutt på de to gjenstående rentemøtene i år.
– Han er lojal mot sin oppdragsgiver.
I juni var laveste rentesignal 3,6 prosent, så den ene i Federal Open Market Committee går nesten 1 prosentpoeng under det.
– Duete kutt
– Ellers var det et «dovish cut», mener Andreassen.
– De oppjusterer BNP-prognosen, senker ledigheten litt og oppjusterer inflasjonen. Det er temmelig sikkert fordi de nye rentesignalene ligger en kvarting lavere, tror han.
– Nå er rentebunnen 3,1 prosent mot 3,4 prosent sist.
Andreassen tror likevel det er lurere å følge hva som skjer i økonomien enn slike rentesignaler fra Fed.
– Fed sier, som alltid, at de vil følge data tett. Veien blir til mens de går. Det er nesten så man kan lure på verdien av å gi lange rentesignaler.
– Implisitt press?
– Den første markedsreaksjonen var litt uventet, gitt at det bare var en som ville kutte renten mer enn 25 basispunkter, mener Olav Chen, Storebrand.
– Da var det rart at rentene sank og dollaren svekket seg. Man kunne fryktet at flere stemte for 50.
Etter en drøy halvtime snudde så rentene, og la seg høyere trolig på uventet liten støtte til store rentekutt. Også dollar snudde opp utover kvelden.
Chen er i USA nå, og forteller at Feds uavhengighet er det store temaet.
– Halve tiden her går til å snakke om dette. Og anekdotisk er det ikke stort behov for rentekutt i det hele tatt. Folk er ganske bullish. Man får en følelse av at Fed er presset av Trump-kjøret, sier Chen.
Den første viktige avgjørelsen blir høyesteretts kjennelse i om Trump har adgang til å sparke FOMC-medlem Lisa Cook.
– Og det store slaget kommer i februar, når Feds regionale sjefer står for valg. Vi kan få et worst case, der Trump-siden får flertall.
Mindre Trump-innflytelse enn ventet?
Makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken Capital Markets mener det er verdt å merke seg at Miran var alene om å stemme for et dobbeltkutt.
– På forhånd kunne man frykte flere, ikke minst Bowman og Waller, som stemte for kutt også i juli, sier hun.
– Det kan bety at Miran ikke har gjort en god jobb i å overbevise flere om å kutte mye. Og i så fall kan det betyr at Trump ikke har så sterk innflytelse på Fed som man trodde.
Nelson viser til at Fed nå ser ut til å godta litt høyere inflasjon i bytte mot lavere arbeidsledighet.
– Og de mener at et ekstra rentekutt er nok til å oppnå dette.
.jpg)
Donald Trump
