Nordea:– Fed-rente på 1 prosent er «worst case»

Fed venter høyere inflasjon og lavere ledighet og varsler likevel flere rentekutt. – Trump-innflytelsen er åpenbar, mener Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea.

Publisert 21. sep. 2025 14:21
Article lead
FRYKTER FED: Analysesjef Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets mener det ville være «worst case» hvis Fed kutter under 2,50 prosent, slik Donald Trump har ønsket. Foto: Are Haram

Nordea Markets tror Federal Reserve vil kutte renten helt til det blir åpenbart at rentekuttene ikke var nødvendige. Og da kan det være for sent.

Rentemøtet i Fed denne uken ga det ventede rentekuttet. I rentesignalene fra Federal Open Market Committee (FOMC, Feds rentekomite) ligger det inne to-tre kutt til i år. Og det til tross for at Fed nå venter høyere inflasjon og lavere ledighet enn før.

«Den litt mer duete Fed vi nå ser vil trolig senke renten noen ganger til, før de forstår at det er en dårlig idé å følge rentesignalene i et stramt arbeidsmarked med høyere vareinflasjon», konkluderer analysesjef Ole Håkon Eek-Nielsen, seniorstrateg Sara Midtgaard og kollegene i Nordea Markets i et notat.

Miran-faktor

– Når tror du at Fed ser lyset og slutter med rentekutt?

– Det er selve tusenkronersspørsmålet. Det Fed vi har sett de siste årene ville kanskje skjønt det til jul, tror Eek-Nielsen.

– Nå er det tegn til at det kan ta lengre tid. Fed har fått inn stemmer som er annerledes. Stephen Miran er kommet inn, og kanskje kommer det flere, hvis Donald Trump blir kvitt Lisa Cook. Og neste år kommer en ny sentralbanksjef, som trolig vil være Trump-lojal.

Eek-Nielsen viser til at Miran onsdag stemte for et dobbeltkutt og ønsker fem rentekutt til før jul.

– Da får du inntrykk av at det haster mye med å stimulere økonomien, men så svak er ikke amerikansk økonomi. Og Fed omtaler heller ikke økonomien som særlig svak, sier han, og viser til at Fed har oppjustert prognosen for inflasjonen og senket prognosen for ledigheten. Da burde et rentekutt blitt mindre aktuelt.

– «Worst case» 1 prosent

Likevel er ikke Eek-Nielsen overbevist om at Fed i tide oppdager at de er i ferd med å overstimulere en økonomi som ikke trenger det.

– Og «worst case» er at de ikke snur i det hele tatt, og kutter renten forbi 2,50, som Miran ønsker, til 1 prosent, som Trump har sagt at han ønsker.

I så fall vil trolig rentemarkedet se at inflasjonsfaren øker, og sender lange renter opp.

– Da kan, og jeg understreker kan, Fed sette i gang seddelpressen og kjøpe obligasjoner for å presse lange renter ned. Noe slikt hintet Miran om da han ble tatt i ed for Fed.

En slik linje vil stimulere aksjemarkedet og investeringene, og kan i sum gi for høy fart i økonomien.

– Da kan markedet fort tenke at disse obligasjonene vil de ikke sitte på. I så fall vil Fed måtte kjøpe alt, hvis markedet ikke stoler på at dette er en fornuftig linje, advarer Eek-Nielsen.

– Og hvis USA samtidig kaster ut innvandrere, så vil inflasjonen måtte stige. Det vil ikke være populært i befolkningen.

– Markedet ser Trump-effekt

– På onsdag var det bare en enslig stemme for kraftigere kutt. Er virkelig Trump-innflytelsen over Fed økt?

– Ja, Miran er inne og vi ser det i signalene fra møtet, der de oppjusterer inflasjonen, nedjusterer ledigheten og samtidig nedjusterer rentesynet.

– For at din frykt for mange rentekutt skal slå til, må du være sikker på at USA ikke bremser skikkelig opp?

– Ja, og det er ikke stor fare for resesjon. Toll vil bremse økonomien, mens skattekutt virker motsatt. Vi har ikke svake nøkkeltall så langt, sier Eek-Nielsen, og viser til sanntidsindikatoren GDPNow, ISM og PMI-målinger.

– Det interessante er at overraskelsesindekser har vært på oppsiden, samtidig som renteforventningene har falt. Det er et tegn på at markedet ser annerledes på Fed enn man gjorde før. Markedet tror nå på lavere renter uansett hvordan det går med økonomien, mener Eek-Nielsen.

– Vi er ikke der at Trump allerede bestemmer over Fed, men det er et innslag av det. Fed føler seg presset, mener han.

– Det er alltid risikabelt å føre en pengepolitikk som er annerledes enn det økonomien trenger. Det kan slå ut i inflasjonen, arbeidsledigheten eller markedene. Et eller annet må gi etter.