Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Donald Trump prøver stadig å kneble sine kritikere, men han vil ikke lykkes. I Silvio Berlusconis Italia betydde noen få kanaler alt, og han eide nesten halvparten. Men det amerikanske mediemarkedet er vanskelig å kontrollere fordi det er så fragmentert.
Donald Trump hater å være gjenstand for spøk. Derfor brukte hans håndlangere en tynn unnskyldning for å få Jimmy Kimmel av senkvelds-TV. Presidenten er lei av å bli kritisert når han, etter eget syn, burde bli hyllet.
Kimmel er tilbake på skjermen, en føderal dommer lo søksmålet ut av retten.
Det burde være selvsagt i landet som er stolt av sitt første grunnlovstillegg. En servil presse fører uunngåelig til utbredt korrupsjon, dårlig styresett og kyniske, fremmedgjorte velgere.
MAGA kommer neppe til å dominere amerikanske medier, men USA kan tape selv om Trump ikke vinner frem. I en fragmentert oppmerksomhetsøkonomi er den sikreste måten å få gjennomslag på å utrope alt til en apokalypse, oppfordre til revolusjon eller fordømme fascisme.
Hvis publikum hele tiden belønner splittende politisk underholdning, blir det stadig vanskeligere å bygge godt styresett på en felles forståelse av fakta.
USA overlevde en partisk presse på 1800-tallet, og vil trolig gjøre det på 2000-tallet også. Men forvandlingen av offentligheten til et vaudeville-show er en tung byrde for et demokrati som allerede har mye å slite med.
På det åttende året sitter USA fortsatt fast i hevnsyklusen mellom Donald Trump og James Comey. Torsdag blusset konflikten opp igjen med en tiltale mot den tidligere FBI-sjefen for å ha løyet for Kongressen. Konflikten er ikke bra for USA, men Comey er like mye en hovedperson i konflikten som Trump.
Denne helgen var det 200 år siden det første damptoget dro fra Darlington til Stockton i Nordøst-England. To hundre år senere er tog fortsatt et uunnværlig transportmiddel for både mennesker og gods. Samtidig henger investeringene etter i store deler av verden.
Historien om gjenforeningen av Tyskland har blitt komplisert. Vesttyskere peker på de mange milliardene som er blitt overført østover, mens infrastrukturen hjemme smuldrer opp. På den annen side er østtyskere fortsatt sterkt underrepresentert i næringsliv og politikk.
