Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Donald Trump skal ha honnør for sin avtale om Israel og Gaza. Nå flyttes presset til Hamas om å løslate alle gislene og avvæpne seg. Men det er rikelig grunn til skepsis. Hamas trenger både gisler og våpen for å være relevante.
Gjennom en smart politisk og finansiell konstruksjon skaper Europa en mekanisme for å yte betydelig støtte til Ukraina. Mekanismen bygger på russiske midler plassert i utlandet. Låneideen er nok et tegn på at europeiske hovedsteder trår til for å fylle tomrommet skapt av Trumps tilbaketrekning.
Den tyske regjeringen tar opp lån som aldri før. Eksperter ser Tyskland på vei mot en gjeldsgrad på 100 prosent av BNP. Likevel lar EU-kommisjonen landet holde på. Grunnen er et triks fra finansministeren.
Alarmselskapet Verisure debuterer på Stockholmsbørsen 8. oktober. Med en verdsettelse på opptil 150 milliarder svenske kroner blir noteringen den største siden Volvo Cars i 2021. Når private equity-aktører skal børsnotere selskaper, faller ofte valget på Stockholm. Denne unike posisjonen blant Europas børser bør politikere verne om, uansett farge.
Bare i år er det gjennomført 20 noteringer. Ifølge Nasdaq Stockholm står byen for omtrent halvparten av all kapital som er hentet inn via børsnoteringer i Europa i år. En imponerende bragd.
Så sent som i forrige uke debuterte Nordic Capitals nisjebank Noba på børsen. Aksjen steg 25 prosent da handelen startet. Flere eksempler på vellykkede noteringer i år er Ikea-sfærens oppkjøpsmaskin Asker og EQTs spesialbank Unity.
Stockholms attraktivitet har flere forklaringer. Etterspørselen etter aksjetegning blant institusjonelle investorer er stor. Her finnes solide pensjonsfond og en mengde aksjefond. Men det som virkelig skiller Sverige ut, er privatpersonenes engasjement.
Mens europeere flest setter sparepengene sine i banken, investerer svenskene på børsen. I Sverige finnes det en tradisjon for folkelig aksjesparing som går tilbake til 1980-tallets allemansfond. Tre millioner svensker eier aksjer direkte. Det har man ikke minst investeringssparkontoen (ISK) å takke for.
Spareformen gjorde det mulig å eie aksjer uten å måtte oppgi transaksjonene i skattemeldingen. Sparing opp til 150.000 kroner er skattefritt, og neste år blir det 300.000 kroner.
