Dette er den nyeste utgaven av et av verdens første armbåndsur.

Glem uoppnåelige klokker fra det franske motehuset Cartiers eksklusive Privée-kolleksjon som får samlerne til å stille seg i kø, sikle og legge 500.000 kroner på bordet for edelt metall. Her er noe i den andre enden av formalitetsskalaen, som også har potensial til å fenge kundene, men ved å spille på ganske annerledes egenskaper. 

Det er snakk om Santos de Cartier – i titan. Nå blottet for modellens tidligere akilleshæl og kilde til frustrasjon hos fansen, hvilket var en nokså ripeutsatt finish. 

Les også

Rolex vinner – disse merkene stuper i pris

Bryr du deg veldig mye om hvor mye du kan selge klokken din for etter å ha satt foten utenfor butikken? Her er noen av merkene som gir deg mest – og minst – igjen ved et eventuelt videresalg. 

For Cartier som business, har Santos de Cartier siden relanseringen i 2018 vært en svært viktig del av dets forretningsmessige suksessoppskrift. Større deler av markedet har det siste tiåret for alvor åpnet øynene for motehusets klokkeavdeling. Santos de Cartier er litt mer sporty enn den jevne Cartier på alligatorrem, med integrert lenke og automatisk opptrekk. Blant sveitsiske produsenter er nå det Richemont-eide merket nest størst målt i omsetning, estimert av Morgan Stanley til å være 3,1 milliarder sveitsiske franc. Større enn Omega (2,6 milliarder sveitsiske franc), men vesentlig mindre enn Rolex (10,1 milliarder sveitsiske franc). 

Dette er nytt

Rimelig lett er det å oppsummere akkurat hva som er nytt denne gangen. 

Titan. 

Urkassen og lenken er produsert i titan. Ikke stål eller gull, i motsetning til hva som er ordinært fra Cartier. Finishen er i stor grad sandblåst og har derfor en matt effekt. Kun skruene og noen definerende kanter er polerte. Den vanligvis blå edelsteinen på kronen er nå sort for å matche stilen. 

MER HVERDAGSVENNLIG: I sandblåst titan blir Cartier Santos de Cartier hakket mindre dressy. FOTO: Cartier

Santos de Cartier er tilgjengelig i en rekke forskjellige størrelser fra før, titanutgaven tilkommer utvalget i «Large». Det er typisk at entusiaster vil skrivegrine litt i kommentarfeltene over dette valget, fordi de like typisk ville foretrukket litt mindre klokker jamfør rådende trender. De kan imidlertid slappe helt av. Normalt kan man forvente flere størrelser etter hvert. 

Utover ovennevnte, virker alt å være som før. Romertall, hvit tallskive, blånerte visere og samme urverk med 42 timers gangreserve. Samme 100 meters vannresistens. Fraværet av påtatt nyvinning er imidlertid positivt. Tilgjengelig tid for perfeksjonering av dette produktet summerer seg røft regnet til 120 år, som selv i den eldgamle klokkeindustrien er fryktelig lang tid.  

Les også

Du knyter slipset feil

Her er alt du trenger å vite om slips til dresskledde dager – det er skremmende enkelt. 

Dette er Santos de Cartier

Cartier i Paris ble blant de aller første til å lage et armbåndsur da eieren av selskapet, Louis Cartier, konstruerte dette for sin brasilianske pilotvenn, Alberto Santos-Dumont, i 1904. Den flyvende pioneeren synes det var direkte upraktisk å måtte fiske opp lommeuret mens han prøvde å beregne hvor lenge brennstoffet varte samtidig som han fløy sitt provisoriske propellfly. 

Helt tilbake til denne salgsfremmende historien fra forrige århundre kan Santos-modellene – hvis mest historisk korrekte referanser nå selges under navnet Santos-Dumont – spore sin stamtavle. I titan har de vært laget tidligere, da som store Santos 100 først introdusert i anledning modellens 100-årsjubileum. Andre «tøffe» utgaver er også produsert tidligere, eksempelvis med ADLC-belegg (hardfør overflatebehandling) lansert i 2020. Men, generelt sett har disse vært myntet på spesielt interesserte – nyheten i titan har trolig vesentlig større potensial for mass appeal.

Fra ripemagnet til toolwatch

Tilbake til den nevnte «ripeproblematikken». Er riper på klokker egentlig et problem? Det korte svaret er «nei». Det lange svaret er «ja». Mange tar til urmakerens poleringsmaskin for å fiffe opp slitne klokker. Dette til tross at praksisen blant hardnakkede samlere er uglesett ettersom dårlige poleringsjobber i verste fall kan fjerne detaljer i urkassens opprinnelige finish. Når det er sagt, dyktig utført mikrosveising – fylling av sår i godset – har mitigert mye av dette problemet. 

ELLERS UFORANDRET: Utover titankonstruksjonen, leverer Santos de Cartier modellens klassiske tallskive, blånerte visere og samme urverk. FOTO: Cartier

Først og fremst kan det være sjenerende i seg selv med riper overalt. Så kommer faktum at riper tross alt bare er bruksmerker som de fleste fint kan leve med, men at de gjør seg mye tydeligere på en såpass pyntet modell som nettopp Santos de Cartier hvis bezelen spesielt blir omtalt som en ripemagnet. 

I titan blir modellen nærmest blottet for dens tidligere akilleshæl, altså den uvanlig ripeutsatte finishen. Den blankpolerte bezelen er nå sandblåst titan. Og titan er hardere, lettere og mer ripebestandig enn stål. 

Les også

Trump-krise for sveitsiske klokker: – Et mareritt

USA var et av svært få positive markeder for luksusklokker, som ellers opplever utfordrende tider. Nå varsles høyere priser og lavere etterspørsel.

«Litt for pent.» I slike ordlag er det ikke sjelden vi hører folk omtale Cartiers utvalg, da spesielt om herremodellene. I titan blir uttrykket mer subtilt, mindre stivpyntet, mer sport. Det er forsåvidt interessant at Cartier går denne veien nå, etter at de i årevis har ledet an i revitaliseringen av markedet for små, dressy klokker. 

Når alt dette er sagt, så ble det innledningsvis nevnt Cartier-klokker til over 500.000 kroner. Det er kostbart, naturligvis, men snakk om klokker produsert i begrenset opplag. Santos i titan er heller ikke billig, selv om det ikke er snakk om noen limited edition. Listepris blir i Norge 139.000 kroner, får Kapital opplyst. En ordinær utgave i stål i samme størrelse, kan kjøpes hos forhandlere for 110.000 kroner. Prisen blir sånn sett muligens den nye akilleshælen, ettersom konkurransen i dette segmentet er beinhard.