Den ferske giga-avtalen mellom brikkeprodusenten AMD og AI-«gudfaren» OpenAI er både feiret som et bevis på hvor viktig AI-boomen er og har utløst advarsler om at vi nå nærmer oss en solid boblesprekk.
Nordea-strateg Joachim Bernhardsen mener det er flere «spesielle» sider ved denne gigantavtalen.
«Problemet er at OpenAI ikke har midler til å betale for AMDs databrikker. Løsningen? Open AI får eierandeler i AMD som kan selges med stor profitt», skriver Bernhardsen i sin ukerapport.
– «Kreativt» varsel
– Når man ser den type «kreativitet», er det alltid et visst varsel, sier Bernhardsen til Finansavisen.
Den aktuelle AMD/OpenAI-avtalen anslås å kunne gi over 100 milliarder dollar i inntekter, og bidro til at AMD-aksjen har steget rundt 40 prosent på en uke.
For hver leveranse av databrikker får OpenAI mulighet til å kjøpe en andel AMD-aksjer, totalt opp mot 10 prosent, og betinget av kursutviklingen. OpenAI kan selv velge å beholde eller selge AMD-aksjene.
Hele rasjonalet i «dealen» er med andre ord at kursfesten skal og må fortsette. Det er uavklart hva som skjer hvis aksjen ikke stiger til de satte nivåene underveis.
– Men det er langt fra gitt at AI er en boble. Kanskje må vi om noen år konstatere at teknologiselskapene har klart å generere høye inntekter på AI, understreker han.
– Må generere inntekter
Bernhardsen ser at det kan trekkes paralleller til da dotcom-boblen sprakk på vei inn på 2000-tallet.
– Og det begynner å blinke varsellamper rundt hele AI-boomen, men dette kan pågå lenge. Etterspørselen og optimismen er så stor at det i hvert fall ikke ser ut som noe som vil sprekke med det første.
Og skulle det komme til et omslag, må ikke det nødvendigvis komme som et smell:
– En boble kan sprekke, som i mars 2000, eller den kan slutte å vokse, slik at luften siger ut gradvis.
– Du er forsiktig med å besvare spørsmålet du selv stiller, om AI er en boble eller ikke?
– Ja. Det kommer til å være kjempeetterspørsel etter brikker fra AMD og Nvidia, som nå ikke klarer å dekke etterspørselen. Men selskaper som Meta og Amazon må også generere inntekter fra sine AI-investeringer. Vi ser spor av det, men det er uvisst om det er nok til å forsvare investeringene på 400 milliarder dollar i år.
– Bør øke i Europa
Løsningen er uansett ikke å trekke seg ut av aksjer, mener strategen.
– Aksjer handler om å være eksponert over tid. Globale indeksfond er viktig i enhver portefølje, og de gir deg omtrent 25–30 prosent investert i de globale teknologiselskapene. Det har tjent deg veldig godt i ti år, men nå er de blitt så store at det er en risiko ved å være så eksponert i noen få selskaper.
Bernhardsen mener man fortsatt skal være eksponert mot globale aksjer.
– Men man kan med fordel lene seg litt mer mot Europa enn man har gjort.
Han viser til at en typisk eksponering er med 15 prosent mot Europa og 65 prosent mot USA.
– Man kan godt øke eksponeringen mot Europa med 5-10 prosentpoeng. Da vil du dra nytte av oppsvinget vi venter i Europa, og har tatt ned den ensidige risikoen noe.
– Ingen reprise
Nordea-strategen anbefaler heller over- enn undervekt i aksjer, og understreker viktige forskjeller mellom dagens AI-race og internett-racet frem mot år 2000.
– AI står for bare en brøkdel av inntjeningen i selskapene. På 1990-tallet handlet alt om internett. Da var det null inntjening, mens selskapene i dag tjener godt, understreker Bernhardsen.
– Derfor tror jeg ikke på en reprise på 2001–2002, hvor Nasdaq først hadde steget med 600 prosent for så å falle 80 prosent på et år eller to.
Joachim Bernhardsen
