Finansavisen skrev i forrige uke at SEB-analytiker Magnus Rasmussen spår tre knallsterke år for Hydro. «Økte inntjeningsestimater kombinert med lavere investeringsnivåer utgjør en sterk miks,» skrev han i analysen med tittelen «Time for a step up».
Der pekte han på at aluminiumsmarkedet er sterkt, og at det er muligheter for en ytterligere styrking. Samtidig er det rapporter som tyder på at det er ventet lite ny global produksjonskapasitet de kommende årene.
Aluminiumsprisen har siden årsskiftet steget med rundt 200 dollar pr. tonn til over 2.750 dollar. Rasmussen spår at aluminiumsprisen blir liggende på omtrent dagens nivå de kommende årene, noe som vil gi Hydro et resultat før skatt på mellom 20 og 22 milliarder kroner hvert år i perioden 2025 til 2027.
I de ti årene fra 2015 til 2024 leverte Hydro i snitt et resultat på 9,7 milliarder kroner.
4.000 dollar
Det er imidlertid andre analytikere og eksperter som tror aluminiumsprisen skal langt høyere enn Rasmussens anslag.
Denne helgen var Jorge Vazquez, adm. direktør i Harbor Aluminum, på et LME-seminar i London. Der kom det frem at analysehuset ser for seg en aluminiumspris på rundt 3.000 dollar innen årsskiftet, og at den kan stige til hele 4.000 dollar i løpet av 2026.
Ifølge Bloomberg ser Vazquez for seg en sterk vekst i etterspørselen, spesielt i USA, drevet av reduserte aluminiumslagre og globale rentekutt.
Analytikerne i Citi deler samme syn som Vazquez. De mener at dagens aluminiumspris ikke er bærekraftig, da den fører til for lave investeringer i ny produksjon. Det mener de på sikt vil føre til det største tilbudsunderskuddet på 20 år.
«Det anslås at aluminiumprisene må overstige 3.000 dollar pr. tonn for å stimulere nødvendig vekst i tilbudet. Hvis kapasitetsutvidelser i regioner som Indonesia ikke klarer å tette gapet mellom tilbud og etterspørsel, kan prisene på aluminium måtte stige ytterligere mot 4.000 dollar pr. tonn,» skrev meglerhuset i september.
Usedvanlig gode utsikter
SEBs Rasmussen venter en vekst i produksjonen av primæraluminium på rundt 1 prosent årlig frem mot 2030. Det er for lite til å dekke den ventede årlige veksten på over 3 prosent de neste tre årene. Citi-analytikerne mener at et langt mønster med lave priser og overkapasitet i aluminiumsmarkedet er i ferd med å brytes.
Det henger sammen med at Kinas adferd er i ferd med å endre seg. Kina har allerede stengt ned noen gamle aluminiumsverk for å bedre luftkvaliteten i enkelte regioner. Landet går nå inn i en fase med langt mer beskjeden vekst i aluminiumsproduksjonen.
Ifølge Citi-analytikerne skjer dette samtidig som det er usedvanlig gode utsikter for vekst i etterspørselen etter aluminium. I tillegg til at den pågående energiomstillingen gir økt strukturell etterspørsel fra produsenter av elbiler, solpaneler og vindparker, mener Citi det nå kommer flere nye disruptive teknologier som krever store mengder aluminium.
Analytikerne trekker blant annet frem menneskelige roboter, som hver inneholder mellom 20 og 25 kilo aluminium, og kunstig intelligens/datasentre som kommende storkonsumenter av aluminium.
