Venstre:Går på lag med MDG, Rødt og SV

Venstre vil stramme inn Oljefondets regler. Nå finner de selskap på andre siden av streken.

Category iconPolitikk
PublisertPubl. 23. okt. 2025 10:29 | OppdatertOppd. 23. okt. 2025 13:18
Article lead
NY GJENG: Guri Melbye er enige med venstresiden i spørsmål rundt oljefondet.  Foto: Eivind Yggeseth
Celina Ryssdal
Journalist
Tips meg
Del

Torsdag er finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på plass i Stortinget for å redegjøre om Oljefondets retningslinjer. 

Møtet var i utgangspunktet lukket – men et flertall stemte for å åpne dørene. Det er medlemmer i den utvidede utenriks– og forsvarskomité som har bedt om at Stortinget samles og stenger dørene. 

Omtrent samtidig som Stoltenberg gikk på talerstolen sendte SV, Venstre, MDG og Rødt – de samme partiene som ba om redegjørelsen – ut en pressemelding. 

De legger frem en rekke representantforslag for å stramme inn på retningslinjene (se faktaboks). 

Representantforslagene

  • Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens Pensjonsfond utland selges ut av selskaper som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske okkupasjonen av palestinske områder.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at Statens pensjonsfond utlands investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.*
  • Stortinget ber regjeringen gi Norges Bank de nødvendige fullmakter til å raskt gjennomføre risikobaserte nedsalg, også av større investeringer, i forbindelse med krig, krise og andre særlige tilfeller.
  • Stortinget ber regjeringen senke terskelen for observasjon og utelukkelse av selskaper som medvirker til folkerettsbrudd ved å innen januar 2026 endre retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU § 4b slik at observasjon eller utelukkelse skal besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
  • Stortinget ber regjeringen fastsette at Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers ikke skal omfatte Israel inntil okkupasjonen av Palestina opphører.
  • Stortinget ber regjeringen sikre at Statens pensjonsfond utlands investeringsvirksomhet blir omfattet av forbudet som Stortinget ba regjeringen innføre i vedtak nr. 1250, 20. juni 2025. (Stortinget ber regjeringa utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.)
* Fremmes av SV, Rødt og MDG, de andre forslagene fremmes av alle de fire partiene.

Bakteppet er kraftig storm rundt oljefondets investeringer i Israel i august. 

De fire partiene har 29 mandater til sammen. Det kreves 85 for flertall i Stortinget. 

Stoltenberg: – Tiden er inne

Stoltenberg fastslår på sin side at fondet «ikke er et politisk virkemiddel» i redegjørelsen. Men noen grep tar han: 

– Jeg mener tiden er inne for at vi bør gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av det for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn, sier Stoltenberg til Stortinget. 

VIL HA GJENNOMGANG: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) redegjør for Stortinget om oljefondets investeringer onsdag. Foto: NTB

Henrik Asheim i Høyre sier torsdag at partiet er positive til en slik gjennomgang. Samtidig har partikollega Mahmoud Farahmand tidligere advart mot politisering av fondet. Også FrP og KrF er smått kjølige – og advarer mot politisering av fondet. 

Venstre er altså i nytt selskap – med tre av regjeringens samarbeidspartier – i stedet for de borgerlige. 

– Regjeringen mener visst at denne saken er over, men det er den ikke for Venstre, sier Abid Raja (V) i en pressemelding.

– Norge skal ikke tjene penger på alvorlige krigsforbrytelser, punktum! legger han til.

– Hva er å medvirke? 

Stoltenberg gjentar på inn- og utpust at balansegangen er krevende i Stortingssalen. 

– Vi må erkjenne at alle disse endringene, utfordringene og dilemmane reiser grunnleggende spørsmål om det etiske rammeverket for oljefondet, sier finansministeren til Stortinget. 

I debatten om redegjørelsen fastslår finansministeren at «alle» er enige i at fondet ikke skal investere i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. 

 – Problemet er, hva er å medvirke? Hvor går grensene? I en verden der økonomien blir stadig mer sammenvevd. Der det er tusenvis av underleverandører til et produkt – hvor lite skal bidraget være for at Oljefondet skal trekke seg ut? spør Stoltenberg retorisk. 

– Jeg har ikke klare svar på det, legger han til. 

Planen er nå en gjennomgang som kan gi klarere retningslinjer på slike spørsmål. 

– Det kan være en utredning som blir foretatt av et utvalg, det kan også gjøres på andre måter. Mitt budskap er todelt. Vi trenger en gjennomgang, men vi må også være forberedt på at det kan være nødvendig å gjennomføre tiltak mens den utredningen pågår, sier han til Finansavisen på vei ut av Stortinget. 

Amerikansk raseri 

Fondets investeringer har skapt bråk begge veier. Etter en mediestorm i august – der kritikken særlig rettet seg mot investeringene i Israel – trakk fondet seg ut av flere selskaper.

Blant selskapene som ble utelukket er det amerikanske gravemaskinselskapet Caterpillar.

Det fikk den amerikanske senatoren Lindsey Graham til å rase.

– Til Norges statlige investeringsfond – som er det største i verden: Deres beslutning om å straffe Caterpillar, et amerikansk selskap, fordi Israel bruker deres produkt, er hinsides fornærmende, skrev han på X.

– Deres «bullshit»-beslutning vil ikke forbli ubesvart, fortsatte senatoren.