Torsdag holdt Norges Bank, som ventet, styringsrenten uendret på 4,0 prosent. Det kom heller ingen nye eksplisitte signaler om hvor raskt eller sent neste renteendring kommer, bortsett fra formuleringen «dersom økonomien utvikler seg om lag slik komiteen nå ser for seg, settes renten videre ned i løpet av det nærmeste året».

Ved forrige rentemøte endret Norges Bank sin rentebane slik at den nå viser uendret rente frem til neste høst.

– Ikke vesentlig endret

Etter septembermøtet har inflasjonen vært litt lavere enn ventet, mens arbeidsledigheten er litt høyere enn ventet. I tillegg har påslaget i pengemarkedsrenten økt uventet. Likevel mener Norges Bank «at det ikke er kommet informasjon som tilsier at utsiktene for norsk økonomi er vesentlig endret».

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache unnlot under torsdagens pressekonferanse å svare på om de endringene som faktisk har kommet i sum trekker renteutsiktene ned eller opp.

Joker i Nibor

Men økningen i pengemarkedspåslaget kan bli en joker som trekker styringsrenten raskere ned enn signalisert. Grunnen er at Norges Bank ikke primært er veldig opptatt av styringsrenten. Rentene aktørene i økonomien møter, utlåns- og innskuddsrentene, er det som egentlig teller:

– Når vi tar beslutninger om renten, så er vi opptatt av gjennomslaget fra styringsrenten til de rentene som betyr noe for folk, utlåns- og innskuddsrentene, sier Bache til Finansavisen.

Derfor er det to faktorer som kan tilsi raskere kutt i styringsrenten enn signalisert, men uten at det slår ut i lavere bankrenter.

For det første har pengemarkedspåslaget steget markant etter september, da Norges Bank ventet et fortsatt lavt og uendret påslag. Rett etter forrige rentekutt lå tremåneders Nibor 12–13 basispunkter over styringsrenten. Nå ligger Nibor 24 punkter over. 

Det betyr at norske banker som skal innvilge nye lån nå må ta utgangspunkt i en pengemarkedsrente («råvarekostnad») som ligger ti–elleve basispunkter høyere enn for fem–seks uker siden.

Denne oppgangen er midlertidig, tror Norges Bank, som viser til strammere likviditet i USA. Den markante tilstrammingen i amerikansk likviditet har imidlertid slått ut ikke bare i overnattenrentene, men også i tremåneders og til og med tiårsrenten.

Les også

Cekov: – Fed har mistet kontrollen

Krisetegnene i det amerikanske likviditetsmarkedet har ikke vært verre siden pandemien. – Fed kan bli presset til nytt rentekutt, tror Dane Cekov i SB1 Markets.

Strammer til selv

For det andre har Norges Bank i oktober varslet at det i 2026 vil bli dratt inn betydelig likviditet fra norske banker gjennom nye sentralbanksertifikater. Forslaget er formelt på høring til 20. november, men flere makroanalytikere har anslått at denne likviditetsinnstrammingen gjennom nye sertifikater kan gi ytterligere 10–15 basispunkter økning i pengemarkedspåslaget.

Med full effekt fra begge disse kildene, vil dermed Nibor havne rundt 35 basispunkter over styringsrenten, mer enn 20 basispunkter høyere enn det anslaget Norges Bank la til grunn i september, da det ble varslet at det tar et års tid før styringsrenten kuttes igjen.

– I tråd med det vi har gjort tidligere, dersom det blir utsikter til varig høyere påslag i pengemarkedet enn vi har sett for oss, så vil vi ta hensyn til det når vi setter styringsrenten. Isolert sett trekker et høyere påslag i retning av en lavere styringsrente, sier Bache til Finansavisen.

Midlertidige utslag?

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror, i likhet med Bache, at mye av økningen vi allerede har fått i Nibor-renten er midlertidig.

– Halvparten av dette er mindre strukturell likviditet i Norge og den andre halvparten er strammere likviditet i USA, som slår ut også i Nibor, sier Olsen.

– LAVERE RENTEBANE: Både seniorstrateg Dane Cekov (t.v.) i SB1 Markets og sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener økte pengemarkedspåslag isolert sett trekker i retning av lavere styringsrenter. Foto: Are Haram

Han tror likevel at Norges Bank ved rentemøtet i desember vil måtte heve sin prognose for pengemarkedspåslaget, og dermed for hvilke lånerenter publikum møter. Grunnen er de nye sertifikatene:

– Det tilsier en tilsvarende senking av rentebanen, mener Olsen, som fortsatt ikke tror på noe rentekutt det neste året.

Heller ikke seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets tror stort på et rentekutt i 2026.

– Men sannsynligheten for et kutt har økt den siste tiden, mest på grunn av det økte påslaget i pengemarkedet, understreker han.

– Vi tror at påslaget vil ligge i området 25–35 basispunkter neste år.

Et skår i gleden for den som venter på flere Norges Bank-kutt: Et tidligere kutt på grunn av høyere Nibor-påslag vil ikke gi billigere banklån, men kun hindre dyrere lån.