«Astrup Fearnley starter hedgefond», skrev Finansavisen høsten 2024. Fearnley Asset Management består av et nordisk høyrentefond, samt et long/short aksjefond innen energi og shipping.

Forvalterteamet består av Ole-Jacob Storvik, Roar Tveit, Lars Tjeldflaat og Simon Johannessen. På ett år siden oppstart har forvaltningskapitalen gått til 6 milliarder kroner.

– Vi har på kort tid tiltrukket oss betydelige investeringer fra store internasjonale institusjonelle kunder, sier Astrup Fearnley-sjef Marius Hermansen.

– Sentimentet vil snu

Det siste året har det vært tungt å være energi-investor. Oljeprisen er ned 15 prosent, mens MSCI World Energy-indeksen har utviklet seg flatt. Nå tror Fearnleys analysesjef Dag Kilen på opptur.

– Vi tror sentimentet for olje vil snu i løpet av de kommende 12 månedene, fra dagens overskuddssituasjon til et fokus på avtagende vekst i ikke-Opec og marginal reservekapasitet hos Opec mot 2027, sier han.

Den neste rapporten med langsiktige utsikter fra det Internasjonale Energibyrået IEA kan også være med på å snu sentimentet, ifølge Kilen. 

En lekkasje av utkastet til rapporten skal angivelig inneholde oppjusteringer av utsiktene for fossile energikilder, ifølge Bloomberg News som omtalte utkastet i september. 

I utkastet blir forventningene til toppen for globalt kullkonsum utsatt til 2030-årene. Rapporten skal også ifølge utkastet gjeninnføre et såkalt «Current Policies»-scenario, som beskriver hvor olje konsumet er på vei mot 2050 basis det som faktisk blir gjort av miljøtiltak rundt om i verden. 

Vil skyve peak demand

I dette scenarioet sier lekkasjen at forventningen settes til 114 millioner fat pr. dag i 2050, videre opp fra cirka 104 millioner fat pr. dag i 2025.

– Dette vil skyve peak demand til etter 2050 og kunne få store konsekvenser for hvordan vi vurderer investeringer både i offshore og i konvensjonell energishipping, sier Kilen.

Et høyere prognostisert oljekonsum er etter Kilen mer realistisk enn scenarioene IEA har hatt tidligere. Han peker på flere strukturelle faktorer som kan presse etterspørselen oppover de neste tiårene.

– Vi undervurderer ofte effekten av befolkningsvekst, samtidig som velstandsøkningen skjer først og fremst utenfor OECD, der rundt 85 prosent av verdens befolkning bor. I tillegg ser vi nye etterspørselskilder selv i OECD, nå i form av en energiintensiv teknologibølge, sier Kilen, og fortsetter: 

– Til tross for elektrifisering av transport så er effekten mindre enn man liker å tro på verdensbasis.