– I løpet av 2026 vil vi ha 1 milliard kroner i løpende leieinntekter fra våre datasentre, sier Peder Nærbø, styreleder og gründer av Bulk Infrastructure.

Nærbø etablerte selskapet i 2006, da som et utviklingsselskap med spesiale innen logistikkeiendommer. I etterkant har selskapet bygget 600.000 kvadratmeter logistikk- og industribygg. De er i stor grad solgt, og i dag har det 18 logistikkeiendommer i balansen. Men det er flere ting som opptar Nærbø og hans medaksjonærer – datasentre.

Les også

Forvaltere avviser AI-boble

Teknologiforvaltere kaller utbyggingen av datasentre for et kappløp og frykter overinvesteringer. Samtidig avviser de at AI er en boble.

Selskapet har i dag datasentre i Oslo, og i Esbjerg i Danmark, mens kongstanken ligger på Støleheia i Vennesla kommune utenfor Kristiansand. Her har selskapet tomteområder på 3 kvadratkilometer og fem datasentre kloss på én av Europas største transformatorstasjoner.

Klekket ut ide i 2014

Her lanserte Bulk i 2014 ambisjonen om å skape verdens største datasentercampus som går på grønn energi, altså vannkraft, og dét i strømregion Sørlandet (NO2), som idag har landets høyeste strømpriser for bedrifter.

En tommelfingerregel er at det koster 10 millioner euro i investeringer per megawatt datakraft.

– Vi har sagt vi skal investere 40 milliarder i Vennesla over de neste fem årene, men det kan fort bli det dobbelte, sier han. 

Da regner han ikke med at deres kunder gjerne investerer 3-4 ganger så mye i servere, nettverk og utstyr i samme periode.

Ekstremt kapitalkrevende

Da trengs det penger. 

Ekstremt mye penger.

Ved utgangen av tredje kvartal i år, sto det 3 milliarder kroner på bankkontoen hos Bulk Infrastructure.

I midten av november utvidet selskapet lånerammen på 410 millioner euro, 4,8 milliarder kroner, i det internasjonale bankmarkedet. Året før ble det hentet inn 4 milliarder kroner i selskapets hittil største emisjon.

På eiersiden har Nærbø fått store navn med en tung kapitalbase.
John Fredriksens Geveran kom inn i 2018, og sitter i dag med 7,8 prosent av aksjene.

Canadiske BGO, ett av verdens største pensjonskapitalforvaltere, kom for første gang inn med 1,5 milliarder i 2020. 

– Samlet sett har Bulk Infrastructure hentet 7,2 milliarder i egenkapital siden 2018, og tatt opp 6,5 milliarder i bank- og obligasjonslån.

SKAL OPP I 1 MRD. I 2026: Bulk Infrastructure hadde i årets ni først måneder inntekter på 388 millioner kroner fra sine tre datasentre. Her fra anlegget utenfor i Vennesla utenfor Kristiansand FOTO: Bulk Infrastructure

– Det viktigste vi gjør er å sørge for stabil og kostnadseffektiv drift, fysisk sikkerhet, egne teknikere, men kundene eier selve infrastrukturen som servere og GPU-er (graphics processing unit), sier Nærbø.

Kjøper driftssikkerhet

Kundene kjøper seg plass i parken, og får garanti for driftssikkerhet i bytte.

– De leier byggene, vi bygger og drifter. Det viktigste vi gjør er driftssikkerhet 24/7 og smarthands-tjenester, sier han.

Dette er tjenester som utføres av teknikere som kan oppdatere og restarte servere, og gjøre løpende vedlikehold av IT-utstyr, samt sikre strømtilførsel, kjøling og nettverkstilgang.

– Mange sier at stater er strenge på sikkerhet – de internasjonale selskapene er 10 ganger verre, sier han.

Mange «doktorgrader»

På anlegget går elektrikere samt kjøle-. og fiberteknikere med «doktorgrad» spesialisert på å sikre korrekt temperatur og drift av høyspent- og lavspentstrøm.

– Det er et enormt behov for å koble fiberkabler på hver server, det er helt vilt mange tusen koblinger på anlegget, sier han.

Og kontrollbehovet fra de internasjonale selskapene overgår det meste.

– Vi må dokumentere alt vi gjør og alt skal gjøres i henhold til strenge protokoller. Vi er glade for å lykkes med å rekruttere fra olje- og gassbransjen. De har samme kultur og erfaring.

Trehodet

I dag er selskapet et trehodet konsern; Bulk Industrial Real Estate, Bulk Fiber Networks, og Bulk Data Centers.

De 18 logistikkeiendommene ga 250 millioner i konsoliderte leieinntekter på årsbasis.

En ekstern verdivurdering av eiendommene viser en samlet markedsverdi på 5,5 milliarder kroner. Styret skriver i kvartalsrapporten at «det vurderes å selge en betydelig andel av ferdigutviklede eiendommer, og det er blitt igangsatt en prosess for å sjekke markedsinteressen».

INVESTOR: John Fredriksen sitter på 7,8 prosent av aksjene. FOTO: Thomas Bjørnflaten

– Vi har solgt mange ganger, og dette er en justering for å styrke hele virksomheten på tvers.

Bulk har lagt 10.000 kilometer med fiberkabler for å bygge en norsk, digital grunnmur.

Vi har solgt mange ganger, og dette er en justering for å styrke hele virksomheten

– Bulk har bygget kabler fra Danmark, USA og Irland til Kristiansand. Tidligere flyttet vi bare datatrafikken gjennom Sverige, sier han.

Datasenteraktiviteten hadde i årets ni første måneder inntekter på 388 millioner kroner.

«Porteføljen av signerte kontrakter forventes å gi, når alle er igangsatt, løpende inntekter på 1 milliard kroner», skriver styret.

Må hente fra utlandet

– Hvordan er det å hente så mye penger til et datasenter i Vennesla?

– Jeg er fullinvestert, og når vi skal gjøre nye emisjoner, trenger vi kapital fra investorer som klarer å se litt lenger enn tre til fem år. De må kunne se gjennom sykluser og være med på femårsplaner for at selskapet skal få stabilitet.

– BGO kom i forrige runde inn med nye 4 milliarder i egenkapital, så ble det kjørt en reparasjonsemisjon i etterkant slik at alle aksjonærer kunne beholde sin eierpost, sier han.

VIL SELGE 14 LOGISTIKKBYGG: Bulk Infrastructure Group har 18 bygg og eierposter med en samlet verdi på 5,5 milliarder. Nå vil de lette seg kraftig. FOTO: Bulk Infrastructure Group

– Det har ikke vært et tema å gå bredt ut i investormarkedet?

– Går man bredt, men rettet mot de som har riktig investeringsprofil, ønsker vi at det er investorer som har mer kapital å fylle på med i senere runder, sier han.

Nærbø er oppgitt over kapitalmarkedet i Norge for vekstselskaper som har kommet godt ut av startgropen og har behov for mye kapital.

- Da må vi se til utlandet slik Sam Eyde gjorde for å skape Norsk Hydro. Oljefondet kan kun investere i utenlandet, Folketrygdfondets aksjeinvesteringer går bare i børsnoterte selskaper, mens norske pensjonskasser ikke kan investere i private selskaper som vårt, sier han.

Jeg skal ikke til Sveits, det skjer ikke

– Vil et selskap som vårt på børs for å hente kapital, er ikke Oslo Børs stor nok og egner seg ikke. Dette er en utfordring når vi ønsker å bygge et stort norsk industriselskap med en solid størrelse, sier han.

Flyttet til USA

Nærbø har flyttet til USA for en periode for å komme nærmere fiber - og datasenterindustrien der, men har fortsatt familien og boligen hjemme i Norge.

– Jeg skal ikke til Sveits, det skjer ikke, sier han.

– Jeg skatter til det landet der jeg jobber. Er jeg i Norge, til norske myndigheter, og det samme for USA, og jeg har ikke emigrert, sier han.

Midt i strømtoppen

Dataparker går rett inn i den betente striden om norske strømpriser ettersom de bruker enorme mengder kraft, noe som tar mye av kapasiteten i det norske markedet.

Les også

Digital vekst og energipress: Norges datasenterdilemma

Midt i den digitale revolusjonen, der kunstig intelligens og geopolitikk er blitt to sider av samme mynt, har datasentre seilt opp som en av de mest strategiske brikkene i det globale teknologispillet.

Vennesla-anlegget ligger i strømsone N02 med de høyeste kraftprisene i landet.

Foreløpig er privatpersoner forskånet for pristopper på 13 kroner per kilowattime (kWh) som har forekommet i enkelte perioder - politiske tiltak som strømstøtte og Norgespris lemper på dette, men for næringslivet er det alvor.

Bulk har varslet Statnett om et enormt kraftbehov, helt opp i 2 gigawatt på 2040-tallet. Dette er kapasitetstoppen, men forbruket vil ligge langt under, trolig rundt to tredeler av dette.

Ifølge Fædrelandsvennen har Bulk anslått nivået til et forbruk på nivå med 748.407 husholdninger – det dobbelte av dagens volum Oslo, og 18 ganger høyere enn Kristiansands.

– Et AI-basert søk bruker 30 ganger mer energi enn et konvensjonelt datasøk. Vi har ikke nok kraft til de datasentrene som vil ha strøm, sa NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland til avisen i sommer.

Nils Gunnar Gjelsten er også bekymret. Han er adm. direktør på Glencore Nikkelverk, en kraftkrevende industribedrift med røtter tilbake til 1910 og 520 ansatte i Kristiansand.

Det som er vanskelig å ta inn over seg er at strømmarkedet i Norden er ganske effisient

– Det er hinsides, sa han til Fædrelandsvennen om strømmen av datasentre som vil bruke av vannkraften.

– Får prissmitten uansett

– Det som er vanskelig å ta inn over seg er at strømmarkedet i Norden er ganske effisient, det er fri flyt av strøm, sier Nærbø.

– Om det ligger et datasenter i Danmark eller Tyskland, vil uttaket av strøm som skjer i våre naboland, kunne påføre strømprisendring i Sør-Norge. Vil man selv være vertskap for en ny fremtidsrettet industri som gir oss arbeidsplasser og styrke Norges geopolitiske rolle som energileverandør, eller vil vi la det gå til våre naboland, og likevel få prissmitten, spør Nærbø.

– Vi ønsker å digitalisere energien og konvertere den til data og kunstig intelligens, kanskje verdens mest attraktive produkt, og selge den til en langt høyere verdi. Vi må foredle den rene vannkraften vi har, sier Nærbø.

Strøm til regnekraft

Det er en visjon mange sikkert kan stille seg bak, men når privatpersoner og næringslivet opplever skyhøye strømpriser i Sør-Norge fordi kraftoverskuddet eksporteres og prissmitten fra Tyskland og Storbritannia legger seg over regionen, blir velviljen mindre.

– Hva er det enorme strømforbruket deres går til?

– Størstedelen brukes til kundenes servere og IT-utstyr, for eksempel regnekraft. 20 prosent går til kjøling og drift av anlegget. Det er en langt lavere andel enn andre strøk hvor det er varmere. Men den største besparelsen er at vi ikke flytter strømmen, men bruker den tett på der den blir produsert i stedet for å overføre den til for eksempel til Tyskland for ha datasentre der. Cirka 7 prosent av kapasiteten forsvinner da i overføringen, sier han.

Han mener at den norske strømprisen ville blitt påvirket uansett om Vennesla-dataparken i stedet var blitt etablert i Tyskland eller Danmark.

– I England og Skottland har de nå vind- og solenergikilder som monner, men de kommer i svingninger, derfor trengs det et energibatteri. 50 prosent av all lagret energi i Europa er norske vannmagasiner, sier han.

Ikke dårlig samvittighet

– Du har ikke dårlig samvittighet for å bruke mye strøm i en sone med veldig høye priser?

– Jeg har god samvittighet når vi foredler strømmen til et et høyverdiprodukt hjemme, og skaper arbeidsplasser i Norge.

–  Det er stor folkelig motstand mot å bygge ut flere fossefall eller vindparker for å øke produksjonskapasiteten. Hvilket ansvar har en storforbruker som datasentre for at ikke husholdninger og annen industri skal få skyhøye strømregninger?

– All kraftkrevende industri bør ha fokus på hvordan man kan være mest effektiv på sin bruk av strøm. Jeg tror kraftkrevende industri må ta ansvar for å tilrettelegge for gjenbruk av varme for eksempel, slik at man bruker energien mer enn en gang. På dette området opplever jeg at datasenterindustrien er mer aktiv enn tradisjonell industri på tross av at varmen er ganske lav.

– Våre naboland klarer å øke kraftproduksjon betydelig fra fornybare kilder som fra vind og sol. Energipakke fire rulles også snart ut i Europa med krav om solparker og vindmøller. Jeg mener vi bør fortsette å diskutere hvordan vi kan beholde vår posisjon i Europa som en tillitsfull energiprodusent uten at vi også tilfører ny energi. Er det små atomkraft reaktorer som skal være vår bane fremover? spør Nærbø.

Han sier at selskapet har sagt nei til bitcoin-selskaper om å bli kunder, og også avslått ønsker fra land som vestlige sikkerhetstjenester er kritiske til.

– Hvilke er det?

– Det er for eksempel kinesiske aktører. Vi har turt å si nei, for konsekvensene kan være krevende å håndtere for vår tillit, sier han.