Det skrives for tiden side opp og side ned i finansmediene om aksjer som kan stige kraftig i siste halvdel av desember, men mindre oppmerksomhet blir viet til den andre siden av medaljen, nemlig taperne i samme periode.
– Etter å ha gjort en rekke beregninger på utviklingen i norske aksjer rundt årsskiftet, finner jeg at disse to gruppene henger tettere sammen enn man kanskje skulle tro, sier Nordea-forvalter Robert Næss.
Som del av et panel på fire eksperter advarte han i Finansavisens tirsdagsutgave mot at «tulleaksjer» som stiger mye i desember ofte får en baksmell i januar. Men den menneskelige kalkulatoren Næss gikk statistikken enda mer i sømmene.
Næss har sett på de ti svakeste aksjene på Oslo Børs i juletiden, definert som perioden fra midten av desember og frem til årsskiftet. Deretter har han analysert hvordan disse aksjene har utviklet seg i januar.
– Resultatene er både interessante, og i noen tilfeller overraskende, konkluderer Næss.
Vinnere og tapere bytter ofte plass
Et tydelig funn er at mange aksjer veksler mellom å være vinnere og tapere. Hele 68 prosent av selskapene som har vært blant de svakeste aksjene i minst to perioder, har også vært inne på listen over de beste aksjene i andre år.
Tilsvarende finner han at dersom en aksje har vært på vinnerlisten i to år, har den i 63 prosent av tilfellene også vært på taperlisten i andre perioder.
Det som kjennetegner både vinnerne og taperne i siste halvdel av desember, er at de ofte er små selskaper med beskjeden eller ingen inntjening.
– Inntjeningen er i beste fall volatil, men det er ikke unaturlig. Det er nettopp slike selskaper som normalt svinger mest i aksjekursene, sier Næss.
Han har hentet ut de ti beste og de ti svakeste aksjene fra Oslo Børs All Share-indeksen i perioden 2004 til 2024, og sett på utviklingen fra 15. desember til begynnelsen av januar. Fellesnevneren er tydelig: høy risiko, lav forutsigbarhet og store kursutslag.
Aksjen som har havnet flest ganger på bunnlisten er Oceanteam, Sas og XXL. På topplisten finner vi blant annet EMGS, Archer og Lerøy.
Store sektorforskjeller
Ser man på sektorsammensetningen, er det store forskjeller. Industrisektoren har flest tapere, med 53 observasjoner, men er også den tredje største vinnersektoren med 40 observasjoner. Energisektoren er størst totalt, med 65 observasjoner, men også her finner man hele 51 plasseringer på taperlisten.
Teknologiaksjer utmerker seg også med mange både vinnere og tapere, noe som er oppsiktsvekkende gitt at teknologisektoren i utgangspunktet er relativt liten i Norge.
Finans skiller seg tydelig ut i motsatt retning. Til tross for at finans er en stor sektor på Oslo Børs, er det svært få observasjoner både på vinner- og taperlistene.
– Det skyldes trolig at de store finansinstitusjonene og sparebankene er stabile selskaper med relativt lav volatilitet, sier Næss.
Shipping peker seg ut som den tydeligste tapersektoren.
– Disse er inkludert i industri, men når jeg kjører en litt finere oppdeling finner vi 23 bunnplasseringer mot 16 toppplasseringer, altså et klart negativt nettoresultat, sier Næss.
Også sjømat har historisk hatt flere negative enn positive observasjoner, med ti på bunnlisten og fem på topplisten, særlig i tidligere år.
Januareffekten: Taperne slår tilbake
Ifølge Næss kommer det mest interessante funnet når man ser på hva som skjer etter nyttår.
Det viser seg nemlig at taperne i siste halvdel av desember ofte får et solid comeback i januar.
For Oslo Børs All Share-indeksen har aksjene som var blant taperne i desember, i snitt gitt rundt 5 prosent avkastning i januar. Til sammenligning har desembervinnerne i snitt falt med rundt 1 prosent.
For fondsindeksen er tallene mer moderate, men bildet er det samme: De svakeste aksjene i andre halvdel av desember har i snitt gitt 1,4 prosent avkastning i januar, mens vinnerne har falt med 1,3 prosent.
Næss har også gjort tilsvarende beregninger for den brede S&P 500-indeksen i USA. Også der finner han samme mønster: Desembertaperne stiger i snitt 1,2 prosent i januar, mens vinnerne nøyer seg med 0,7 prosent. For Nasdaq snur det også i januar, men her er begge gruppene relativt svake i januar.
En mulig, men risikabel strategi
– Alt dette tyder på at det kan være mulig å tjene penger på en enkel, men risikabel strategi. Kjøp taperne fra siste halvdel av desember og sitt med dem gjennom januar, sier Næss.
For historisk har dette gitt bedre avkastning enn å følge «nyttårsrakettene».
Samtidig er det viktig å understreke risikoen.
– Dette er ofte svært små selskaper med svak eller ingen inntjening. Potensialet er stort, men det er også faren for at raketten går rett i bakken. I den virkelige verden er ulykker med fyrverkeri sjeldne, men i finansmarkedene er de langt vanligere, advarer Næss.
– Dersom strategien skal rendyrkes, viser analysen at det kan være fornuftig å styre unna de aller minste selskapene, sier han til slutt.
Robert Næss
