Norges Bank holdt torsdag styringsrenten uendret på 4,0 prosent, som ventet og varslet. Den store overraskelsen lå i at sentralbanken ikke varslet at neste renteendring kommer tidligere. Rentebanen er helt uendret ut 2026, og tyder på «ett til to rentekutt neste år», ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Norges Bank sikter fortsatt mot et kutt i september, muligens allerede i juni, men lukker døren helt for et rentekutt allerede i mars.
Kronesvekkelsen viktigst
Norges Banks «renteregnskap» viser at det er to faktorer som holder renten høy fremover, primært kronesvekkelsen, men også i noen grad høyere renteforventninger ute.
Etter forrige rentebane er kronen svekket med litt mer enn 2 prosent. Norges Bank legger den nye, svake, kursen til grunn fremover.
Lavere inflasjon og lønnsvekst fremover, samt svakere hjemlig etterspørsel, tilsier egentlig at rentekuttet skulle kommet tidligere, viser renteregnskapet. Også fallende oljeinvesteringer trekker rentebanen ned, men først mot slutten av neste år.
Bache bekrefter at høyere renteforventninger ute reduserer rommet for norske rentekutt.
– Men vi har tatt hensyn til renteforventningene ute i vår rentebane. Vi ser ikke for oss stor nedgang i styringsrenten, også fordi vi har justert opp vårt anslag for den nøytrale renten.
Kronekjøp på vippen?
– Det viser hvor viktig kronekursen fremover blir, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Økte kronekjøp fra Norges Bank neste år kan bidra til en sterkere krone, og dermed til raskere rentekutt, men kronen må gå mye før det blir snakk om noe marskutt. Men kanskje vil en sterkere krone sementere et kutt i juni, tror han.
Norges Banks likviditetsprognose for neste år betyr trolig daglige kronekjøp på rundt én milliard kroner. Tidligere har kronesalg i denne størrelsesorden gitt 50–75 øre svakere krone mot euro, og Nordea har derfor anslått at de store kronekjøpene ville kunne styrke kronen tilsvarende.
– En viss betydning
– Vår prognose er at kronen vil endre seg lite fra dagens nivå. At anslaget er lavere gjenspeiler at kronen har vært svakere enn anslått de siste månedene. Vi anslår hverken en styrking eller svekkelse fremover, sier Bache til Finansavisen.
– Tror du at daglige kronekjøp på kanskje én milliard kroner vil styrke kronen isolert sett?
– Vi kunngjør transaksjonene for januar den 30. desember. Jeg har ikke noe mer å si om tallene eller størrelsesorden på valutatransaksjonene nå, sier Bache.
– Overordnet kan vi ikke utelukke at valutatransaksjonene har en viss betydning for kronekursen, i hvert fall på kort sikt, men det er viktig å ikke bare se på det tallet, men også se det i sammenheng med andre transaksjoner og ikke minst hvorfor vi gjennomfører eventuelle transaksjoner, altså bakgrunnen for transaksjonene.
Olsen er ikke overrasket over Norges Banks svake kronekursprognose:
– Men vi peker på at med disse valutatransaksjonene, så vil det samlet sett bli økt etterspørsel etter kroner neste år. I tråd med hva vi erfaringsmessig har sett, vil det bidra til å styrke kronen noe. I så fall øker det sannsynligheten for at Norges Bank kan levere et rentekutt før sommeren, alt annet likt.
Avviser guiding
Andre sentralbanker, og særlig Federal Reserve, kommer gjerne med svært tydelige signaler i forkant av rentemøtene, hvis forventningene i markedene ligger feil. Bache vil ikke legge seg på samme strategi:
– Vi har regelmessige møter i komiteen og bruker tid på å sette oss grundig inn i utviklingen i norsk og internasjonal økonomi før vi tar en beslutning og lander en beslutning på fastsatte tidspunkter, sier hun.
– Vi ønsker å kommunisere vårt budskap på samme tidspunkt til alle som er opptatt av hva renten er i Norge, så vi ikke skaper unødvendig støy, men også slik at vi sikrer at alle får tilgang til informasjonen på samme tid.
Dette er Olsen helt enig i:
– Hvis Norges Bank skulle varsle endringer i forkant, så ville markedet få overraskelsen ved varselet i stedet for ved selve rentemøtet. Det endrer ikke stort. Oppdateringer fra Norges Bank hver sjette uke burde holde, mener han.
Flere arbeidsledige
De siste ukene har prisingen i rentemarkedet endret seg mye, og viste en viss sannsynlighet for et rentekutt allerede i mars.
En viktig grunn var at bedriftene i Norges Banks regionale nettverk nylig meldte om svakere aktivitet, lavere kapasitetsutnyttelse og klart lavere lønnsvekst neste år. Særlig byggesektoren ser nå svært svak ut.
– Det blir flere arbeidsledige enn vi anslo sist, bekrefter Bache.
– Vi venter litt flere arbeidsledige fremover, men ikke nok til at det slår ut i registrert arbeidsledighet.
Norges Bank senker sitt anslag for sysselsettingsveksten 0,3 prosentpoeng i 2026, men står på 2,2 prosent registrert ledighet.
– Renteøkningene har truffet særlig hardt i byggebransjen. Vi venter svak utvikling de neste kvartalene, med mer krevende tider for byggebransjen.
Ida Wolden Bache
Kjetil Olsen
