Aluminiumprisen startet det nye året med å bryte gjennom grensen på 3.000 dollar for fjerde gang i historien. Den første gangen var i 2006, tett etterfulgt av råvareboomen to år senere.
Deretter gikk det noen år før energikrisen i 2021–2022 sendte prisen på lettmetallet opp i rekordhøye 3.849 dollar pr. tonn. Deretter kollapset prisen til litt over 2.100 dollar på et halvt år, før den nå igjen har klatret over 3.000 dollar.
– Det er et sammensurium av faktorer som har bidratt til å løfte aluminiumsprisen den siste tiden, sier Pareto-analytiker Marcus Gavelli.
Han viser blant annet til de rekordhøye kobberprisene, som også har dratt aluminiumsprisene med seg. Det skyldes at kobber i mange bruksområder kan erstattes av aluminium. Utsikter til strukturelt høye kobberpriser gjør derfor at markedet mest sannsynlig ser for seg økt substitusjon.
Samtidig tyder det meste på at Kina vil opprettholde sitt produksjonstak på aluminium.
– Industriaktiviteten globalt har nok også holdt seg bedre enn ventet siden tollkrigen startet i fjor vinter. Dette, kombinert med produksjonsforstyrrelser ved aluminiumverk i Mosambik og på Island, har trukket i samme retning, sier Gavelli.
20 prosent høyere
Da Hydro hentet inn analytikerestimater før tredjekvartalstallene ble lagt frem i slutten av oktober, så markedet for seg en aluminiumspris på 2.635 dollar i 2026. Nå ligger prisen nesten 400 dollar høyere.
Alt annet like innebærer dette ekstra milliarder på aluminiumsprodusenten Hydros bunnlinje.
– Isolert sett kan dette bety rundt 25 prosent høyere bunnlinje for Hydro, sier Gavelli.
I fjor høst anslo analytikerne at Hydros nettoresultat vil ende på 12,1 milliarder kroner i 2026. Dersom dagens aluminiumspris holder seg, kan resultatet bli rundt 2,5 milliarder kroner høyere.
Det er imidlertid andre forhold som trekker i motsatt retning, ifølge Gravelli.
– Aluminaprisen har kommet kraftig ned fordi flere større raffinerier i Asia kom på banen i 2025 og svekket markedsbalansen ytterligere. Det mener vi ikke er godt nok reflektert i dagens estimater. Samtidig tror vi at særlig marginene i nedstrømssegmentet må videre ned før fjerde kvartal, sier han.
Nye smelteverk
I slutten av november, dagen før Hydros kapitalmarkedsdag, varslet selskapet at fem europeiske anlegg som produserer ekstruderte produkter skal stenges.
– Dette er ikke en enkel beslutning, men den er nødvendig for å tilpasse fotavtrykket og produksjonskapasiteten til markedssituasjonen i Europa, sa Hydro-sjef Eivind Kallevik den gangen.
Alt i alt tror derfor ikke Gavelli at estimatene kommer opp så mye som 20 prosent.
– I sum tror vi estimatene kommer opp med 5–6 prosent innen selskapet legger frem fjerdekvartalstallene, sier Pareto-analytikeren.
Det er heller ikke gitt at aluminiumsprisen holder seg på dagens høye nivå ut 2026.
– Det kommer et par nye smelteverk i produksjon i henholdsvis India og Indonesia i løpet av 2026, noe som ventes å løfte veksten i global aluminiumproduksjon til godt over 2 prosent. Mye av dette kommer tidlig i 2026, og gitt at etterspørselen fortsatt er relativt svak, er det en viss skepsis til hvor godt markedet vil holde seg, sier Gavelli.
4.000 Dollar
Andre analytikere er imidlertid av en annen oppfatning. Det kan gå mot den største ubalansen i aluminiumsmarkedet på 20 år, spådde Citi i midten av oktober.
Meglergiganten så da for seg en pristopp på 4.000 dollar i denne syklusen. Det samme gjorde analyseselskapet Harbor Aluminum.
På et seminar i oktober, da prisen lå rundt 2.750 dollar, spådde selskapets administrerende direktør Jorge Vazquez en aluminiumspris på 3.000 dollar innen årsskiftet – og at den kan stige til hele 4.000 dollar i løpet av 2026. Vazquez bommet dermed med bare to dager på sin første spådom.
Hydro-aksjen var fredag etter middag opp 0,5 prosent til 78,60 kroner.
Marcus Gavelli
