USAs Venezuela-raid har ikke slått voldsomt ut på oljeprisene.
Brent-olje for mars-levering går mandag ettermiddag for drøyt 61 dollar pr. fat, opp 0,7 prosent så langt i dagens handel. WTI-oljen stiger 0,9 prosent til 57,85 dollar pr. fat.
Verden har nok olje
Dette overrasker ikke Nordeas tidligere oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt, som nå er bankens sjefanalytiker for energi- og bærekraft.
«Det globale tilbudet av olje er for øyeblikket større enn etterspørselen, og uroen i Venezuela har derfor ikke skapt en vesentlig økning i oljeprisen eller risikopremien slik vi har sett ved uroligheter i andre oljeproduserende og eksporterende områder», skriver hun i en oppdatering Finansavisen har fått tilgang til.
Venezuelas oljeproduksjon har stupt under de 12 årene med Nicolás Maduro som president, og Saltvedt viser til at den i dag er under én million fat pr. dag (900.000 fat i 2024). Det tilsvarer mindre enn én prosent av global produksjon.
«Underinvesteringer de siste 10-20 årene har bidratt til et raskt fall i produksjonen. Oljeinntektene har blitt brukt på ulike politiske tiltak, og i liten grad blitt reinvestert i oljeindustrien», fortsetter hun.
Ingen produksjon/transport av olje skal være ødelagt etter angrepene som ble gjort i forbindelse med aksjonen mot Nicolás Maduro , som ble tatt til fange og nå skal stilles for retten i USA.
Falleferdig infrastruktur
Nordea-analytikeren trekker videre frem at «Opec+ landene har en buffer og kan øke produksjonen hvis oljeprisen skulle gjøre et kraftig byks».
Men så langt har landene uttalt at de vil holde produksjonen uendret, og se an hvordan situasjonen utvikler seg i landet som var med og stiftet Opec i 1960.
Venezuela sitter på verdens største påviste oljereserver, det vil si drøye 300 milliarder fat. Dette overgår selv Saudi-Arabia på nærmere 267 milliarder fat.
Men de nevnte underinvesteringene har, ved siden av korrupsjon, branner og tyverier, resultert i en falleferdig infrastruktur. Bloomberg beskriver det enorme, landbaserte Orinoco-bassenget, som estimeres å omfatte nesten 500 milliarder fat utvinnbar olje, der rigger er forlatt og utslipp får fortsette ustanselig.
Videre blir boreinstallasjoner plyndret og demontert på høylys dag, hvorpå utstyret og komponentene derfra selges på svartebørsen.
Enorme investeringer må til
Direktør for det latinamerikanske energiprogrammet ved Rice University, Francisco Monaldi, hevder overfor nyhetsbyrået at oljeselskaper må investere rundt 10 milliarder dollar årlig i minst ti år for å kunne løfte Venezuelas produksjon tilbake til toppnivåene på nesten 4 millioner fat pr. dag i 1974.
«USAs president Donald Trump ønsker at amerikanske selskaper skal igjen få tilgang til de betydelige reservene, men det er slett ikke sikkert at de faktisk vil gå inn. Det vil avhenge av hvilket type regime som vil styre landet fremover og hvor stabilt det er, det vil si hvordan selskapene vurderer den politiske risikoen i landet», heter det videre fra sjefanalytiker Saltvedt i Nordea.
Analytikere trekker overfor Bloomberg frem Chevron, Exxon og ConocoPhillips som de best posisjonerte til å bistå i oppbyggingen av Venezuelas oljeinfrastruktur.
Lite egnet USA-olje
Maduros forgjenger som Venezuelas president, Hugo Chavez, strammet til kontrollen for utenlandske oljeselskaper betydelig i 2007. USA begynte å sanksjonere landets oljeindustri i august 2017, og trappet opp i januar 2019 til det som i praksis utgjorde en full embargo for det statlige venezuelanske oljeselskapet PDVSA i det amerikanske markedet.
«Dette har også bidratt til å begrense oljeproduksjonen og eksporten, og nå er det bare Chevron som opererer i Venezuela», fortsetter Saltvedt.
«USA har oljeraffinerier i Mexicogolfen som er laget spesielt for å motta tungolje fra Venezuela. Selv om USA er verdens største oljeprodusent produserer de mye lett olje som ikke er velegnet for disse raffineriene», påpeker hun videre.
Kinesiske interesser
Samtidig har Kina interesser oljeindustrien i Venezuela.
«Kineserne samarbeider med det statlige oljeselskapet PDVSA og 70-80 prosent av oljeeksporten fra Venezuela går nettopp til Kina», skriver Nordea-analytikeren.
Eksporten fra Venezuela utgjorde likevel bare 4 prosent av Kinas oljeimport i fjor. Bloomberg påpeker at denne dreier seg om en unik type tykk, svovelrik råolje som brukes til å produsere asfalt – et viktig materiale for bygg- og veiprosjekter.
Oljen selges også med betydelig rabatt, og er derfor populær blant Kinas uavhengige raffinerier, såkalte «teapots.»
– Tapet av venezuelanske oljefat rammer teapot-raffineriene hardest. Disse står for omtrent halvparten av Kinas import fra Venezuela, mens statseide selskaper tar rundt en tredjedel og større uavhengige raffinerier kun begrensede volumer, sier Michal Meidan, direktør for China Energy Program ved Oxford Institute for Energy Studies.
.jpg)
Donald Trump
NIcolás Maduro
Thina Margrethe Saltvedt
