– I fjor fikk min mor en formuesskatt på 10.000 kroner. Etter SSBs nye beregninger av boligverdier, har den økt med 70.000 kroner, sier Christian Willoch.

Skattekortet for 2026 kom med en bombe: 

– I skattemelding for 2024 var beregnet markedsverdi av min mors bolig 9,8 millioner. For 2026 har den økt til 20 millioner. Det har økt formuesskatten fra rundt 10.000 kroner til 83.000 kroner, sier Willoch.

Han er nevøen til tidligere statsminister Kåre Willoch, og har mye av slekten sin som naboer på Kongshavn på Snarøya i Bærum - et av landets dyreste boligområder.

Sommerhus-område

Willochs mor er 98 år, har ikke gjeld, og bygget sin bolig i 2002. Da kostet det 4 millioner i byggekostnader pluss tomten som var i familiens eie.

– Tomten som ble kjøpt fra to barnløse kusiner var et gammelt sommerhus som deres onkel bygde i 1920-årene. Brødrene Jan og Kåre kjøpte det på 70-tallet. Den gang var det nesten ingen hus i området, kun sommerhus. De kjøpte det ikke på spekk, de hadde ingen anelse om hvor verdifullt det skulle bli, sier Willoch.

Frykter smitte

Selv bor han i et hus 50 meter fra moren, men har ikke utsikt over Oslofjorden. Han bygde sitt – også det på familiens tomt –  i 1993, et Block Watne-hus med 1,3 millioner i byggekostnader. 

For 2026 har han fått den samme beregnede markedsverdien av boligen som moren, 20 millioner, selv om ulikheten i utsikt skulle tilsi forskjell.

Les også

Norges dyreste boliger i 2025

Vi har funnet kjøperne, selgerne, adressene og ikke minst prisene på årets 20 dyreste boligkjøp og -salg i Norge.

I nabolaget har flere andre kjøpt hus for flere titalls millioner, revet dem og bygget nye. Willoch frykter at dette skal smitte over på andre i samme strøk som ikke har tilsvarende verdi.

– For velstående mennesker betyr skatteregningen ikke så mye, men moren min har kun pensjon, og hun har fått økt skattetrekket fra noen og tyve prosent i 2025 til 45 prosent i år etter at den nye formuesskatten skal innkreves, sier han.

Willoch sier at moren klarer seg og har oppsparte midler til å betale skatten med, men mener at det er helt urimelig at pensjonister med lav inntekt skal betale så mye.

– Min mor har bodd i huset i alle år, og har aldri spekulert i eiendom eller aksjer, sier han.

– Mange sier man kan flytte fra skatteregningen, men å flytte en 98-åring til en leilighet er ikke noe man gjør. Og aldershjem er ikke et alternativ, kommunen kutter ned på disse og kommer med et hjemmehjelpstilbud i stedet, sier han.

Annen boligeier: – Helt krise

En annen boligeier, som ønsker å være anonym, ble forskrekket da han før jul fikk beskjed om at han fikk utskrevet forskuddsskatt.

Han fikk en økning i formuesskatten knyttet til boligene han eier på 132.000 kroner sammenlignet med for 2024. Totalt utløser fire boliger nå en formuesskatt på over 300.000 kroner.

For primærboligen i Bærum økte beregnet markedsverdi fra 14,6 millioner kroner i 2024 til 23,1 millioner kroner i 2026 med det nye beregningssystemet. Dermed økte formuesskatten med 60.000 kroner til 117.000 kroner.

– Det er helt krise når slike regninger kommer helt plutselig. Selv om boligen min har steget i verdi, får jeg jo ikke realisert noen gevinst før jeg eventuelt velger å flytte, sier han.

Smell på utleieboliger

Mannen eier også tre sekundærboliger som leies ut, én i Bærum og to i Grimstad.

For sekundærboliger er formuesverdien 100 prosent av beregnet markedsverdi, og utslagene på formuesskatten blir dermed markante.

Boligene i Grimstad fikk beregnet markedsverdi nesten doblet med det nye beregningssystemet. Det ene huset fikk nå en ny beregnet markedsverdi på 8,1 millioner kroner, noe som utløser over 80.000 kroner i formuesskatt. I 2024 var beregnet markedsverdi 4,3 millioner kroner.

DOBLING I GRIMSTAD: I den lille sørlandsbyen Grimstad har to hus fått doblet sin beregnede markedsverdi med ny modell. Dermed økte skatteregningen for eieren med nesten 60.000 kroner. FOTO: Dreamstime

For utleieboligen i Bærum økte beregnet markedsverdi med 25 prosent.

Totalt økte formueskatten knyttet til de tre utleieboligene med 70.000 kroner.

– Med denne regningen blir det nesten umulig å få avkastning på utleiebolig uten å øke leien, sier han.

Husleie til staten

«Jeg kjenner til at et romslig rekkehus av enkel standard på Fornebu får en formueskatt på 125.000, opp fra 25.000 med den nye beregningsmetoden. Det blir en ‘husleie’ til staten på over 10.000 kroner per måned. Eller ‘eiendomsskatt’ om man vil kalle det for det. Det finnes nok av eksempler på de som kommer verre ut enn dette også», skriver en leser som ikke ønsker å stå frem med navn i en epost til Finansavisen.

«Jeg tror svært få ennå er klar over hva de står overfor. Eldre mennesker med en normal pensjon og andre vil bli hardt rammet», skriver han videre. 

Den nye beregningsmodellen ble varslet om da statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem. 

Her blir det anslått at 6 prosent av skattyterne får økt formuesskatt, rundt to tredjedeler på under 2.000 kroner, mens en tredjedel får  rundt 7.000 i gjennomsnittlig økt formuesskatt. Opp mot 5 prosent av skattyterne anslås å få redusert formuesskatten med rundt 2.400 kroner i gjennomsnitt. Totalt vil inntektene fra formuesskatt øke med 435 millioner med den reviderte modellen, tror Finansdepartementet. 

Det kommer frem av skattekortet for 2026 hva den nye modellen verdsetter boligen til under rubrikken Bolig og eiendom. 

– Har vært skatterabatt

– Det har vært en skatterabatt for de dyreste boligene, den nye modellen er bedre, sier seniorrådgiver Per Medby i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Byrået har på oppdrag fra Finansdepartementet laget den reviderte utgaven, som ifølge SSBs hjemmesider har byttet ut kommuner med grunnkretser:  små, stabile geografiske områder som er mest mulig like når det gjelder natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 

KRAFTIG ØKNING: Boligene i dyre områder, som Snarøya, har vært kraftig undervurdert med den tidligere modellen. Nå kan eierne forvente skattesmell med ny modell. Foto: Thomas Bjørnflaten

Opplysninger om omsatte eneboliger, småhus og leiligheter i hver grunnkrets samles inn, og en maskinlæringsalgoritme benyttes for å gruppere grunnkretsene til beregningsområder med tilstrekkelig antall observasjoner. De 14.000 grunnkretsene i Norge deles opp i cirka 1.200 beregningsområder, separat for hver boligtype. 

På denne måten skal for eksempel boliger med og uten strandlinje i samme område bedre adskilles og verdisettes ulikt.

I de dyreste områdene av Oslo og Akershus, har vi sett flere boligsalg på flere hundre millioner, blant annet Ferd-arving Katharina Andresens Bygdøy-kjøp til 585 millioner. 

Denne fikk en kvadratmeterpris på 1 million kroner, mens modellen har en øvre grense på 275.000 kroner per kvadratmeter.

– Hvordan fanges boliger med skyhøye priser opp eller at naboene med langt lavere verdier «smittes» av ekstremsalg?

– Det er umulig å fange opp samtlige boliger, men beregningsgrunnlaget er nå bedre enn før, sier han.

– Strammet veldig til 

– Jeg er usikker på i hvor stor grad man har lykkes, og boligskatten er strammet til veldig, sier fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe.

– At man har et beregningsgrunnlag som i større grad baseres på reelle verdier, er det vanskelig å være kritisk til, men det viser problemet med formuesskatt, sier han og viser til at den ikke tar hensyn til betalingsevne - altså om skatten skal betales med en relativt mager pensjon eller om det er en høye løpende inntekter.

STRAMMET TIL: – Boligskatten er strammet til veldig, sier fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe. FOTO: Hans Kristian Thorbjørnsen

Han forteller at foreningen har fått noen henvendelser om problemstillingen, og at samme modell brukes på alle boligeiendommer, men det nye er at den nye modellen har flere og mindre geografiske områder, separat for hver boligtype.

– Det skal gi områder som treffer den reelle boligverdien bedre, sier han.

Mulig å klage

Dersom modellen gir en høyere beregnet markedsverdi enn den reelle, er det mulig å klage. 

Willoch vegrer seg mot det. 

– Når de ser på hva naboeiendommene kan være verdt, kan jeg risikere at verditaksten og dermed formuesskatten for både meg og moren min går opp, sier han.

Willoch hadde et leserinnlegg på trykk i lokalavisen Budstikka om tematikken, og i etterkant har han fått en del henvendelser fra forskrekkede mennesker.

– Mange har sett innlegget og spurt meg om det er sant. Mange har ikke lest på det nye skattekortet, men der kommer det frem på første side, sier han.

Eieren av utleieboligene derimot planlegger å klage. 

– Jeg tviler på at jeg vil få en slik pris hvis jeg selger, og skal nå hente inn en e-takst, sier han.

Forskuddsskatt

Mannen som fikk utskrevet forskuddsskatt fikk det fordi den økte formuesskatten ville medført at skattetrekkprosenten ble så høy at det ble umulig å trekke fra lønnsinntekten.

Tall fra Skatteetaten viser at 249.910 privatpersoner har fått utskrevet forskuddsskatt for 2026. Dette er på samme nivå som i 2025, men en økning på 10 prosent fra 2022.

– I skattekortet har Skatteetaten laget et anslag på inntekt, formue og andre tall som kan påvirke hva du skal betale i skatt i 2026. Men det er viktig at den enkelte sjekker sitt skattekort og at opplysningene stemmer, sier Christel Halsen, avdelingsdirektør i Skatteetaten.