Siden 1984 har Ferrari laget hyper- og jubileumsbiler som 288 GTO, F40, F50, Enzo Ferrari og LaFerrari. Nå har en av de aller første av de 799 Ferrari F80 som skal produseres frem til 2027 fått norske skilter.
Den lykkelige eieren er bil- og ikke minst Ferrari-entusiast Ole Ertvaag i Hitecvision. Kjøpet av en Mercedes-AMG ONE til rundt 30 millioner kroner sammen med fotballspilleren Erling Braut Haaland fikk mye oppmerksomhet i fjor, men bilen han nå har kjøpt er trolig verdens heftigste og dyreste bil.
– Prisen på bilen varierer mellom 45 og 55 millioner kroner inkludert avgifter og moms, litt avhengig av ekstrautstyr, sier daglig leder Rune Brath hos Ferrari-importør Formula Automobile.
Eksklusiv samling
Blant ekstrautstyret på bilen er fargen Rosso Supercar som er en trelags spesiallakk til en drøy halv million kroner. De italienske fargene på toppen av rattet koster rundt 50.000, så det er mye snacks å bruke penger på.
De fem overnevnte superbilene inngår sammen med den nye F80 i en av de mest eksklusive Ferrari-samlingene som finnes og spesielt hyggelig at de står på norske skilter.
– Det er gøy at det finnes bilentusiaster som bruker bilene sine i stedet for å stable dem i en lukket garasje, sier Brath.
De seks klassiske Ferrari-modellene vil for øvrig stilles ut på Motormessen Autopia Expo 2026 på Stavanger Forum 10. til 12. april i år.
Elleville priser
Gjennomsnittsprisene på de fem nevnte klassiske Ferrari-modellene har vært relativt heftige på mellom 25 og 39 millioner kroner, ifølge theclassiccarvaluer.com.
Mye tyder imidlertid på at Ertvaag har gjort gode kjøp etter Mecum-auksjonen i Kissimmee i Florida sist søndag, hvor flere av bilene gikk for rekordsummer.
En Enzo Ferrari som har hatt gjennomsnittspriser på 33 millioner kroner gikk under hammeren for 17,9 millioner dollar eller 179 millioner kroner. En Ferrari F50 gikk for 12,2 millioner dollar eller 122 millioner kroner, mens en LaFerrari, riktignok en Aperta, oppnådde 11 millioner dollar eller 110 millioner kroner.
Ferrari 288 GTO som har hatt gjennomsnittspriser på 3,9 millioner dollar, gikk en under hammeren for 85 millioner kroner og en Ferrari F40 for 66 millioner. For øvrig ble en Ferrari 250 GTO, ofte regnet som verdens dyreste bil, solgt for «skuffende» 38,5 millioner dollar eller 385 millioner kroner etter et estimat på mellom 50 og 70 millioner dollar.
God fortjeneste
Finansavisen antydet i fjor at Ole Ertvaag kjøpte de tre bilene 288 GTO, F40 og F50 for 160 millioner kroner. Sammen med LaFerrari og Enzo Ferrari med det nye prisnivået som er satt, er samlingen av de seks bilene i hvert fall en halv milliard.
Ertvaag har for øvrig flere Ferrarier i garasjen. Ifjor var det 18 stykker, fra splitter nye SP3 Daytona og SF90 XX til klassikere som 275 GTB og 365 Daytona.
Alle disse bilene er på norske skilter og selv om de eldre slipper engangangsavgift har Ertvaag bidratt godt til statskassen gjennom avgift og moms med sine mange biler.
Som vi skrev i fjor er Madla-mannen Ole Ertvaag grunnlegger av Hitecvision og en av Norges rikeste menn, med en formue på 16,5 milliarder kroner. Han er også landets desidert største samler av supersportsbiler. Som han selv har uttalt gjentatte ganger: «Jeg er helt vill etter biler!»
Ekstrem racingteknologi
F80 bygget på erfaringene Ferrari har gjort på racerbanen, og da spesielt i Formel 1 og 24-timersløpet på Le Mans, hvor de har vunnet Hypercar-klassen de siste tre årene.
Da vet man at aerodynamikk er noe av det viktigste og i tillegg til en 17-siders pressemelding på bilen har Ferrari laget en 25-siders digital brosjyre kun på aerodynamikken.
Essensen her er å få all luften som passerer bilen i opptil 350 kilometer i timen til å treffe de mange kjøle- og lufteåpningene riktig for å kjøle de mange radiatorene og mate turboene med oksygen.
I tillegg skal luftmotstanden begrenses og marktrykket økes. Dette gjøres med ekstrem utforming av fasongen, vinglets og paneler som alle er i karbon, aktive luftspjeld og ikke minst den gigantiske hekkspoileren som kan både heves og justeres i flere trinn.
På vei opp mot toppfarten bruker bilen 2,15 sekunder til 100 kilometer i timen og 5,75 til 200. For å få til dette har bilen en hybrid drivlinje, også hentet fra racing, og firehjulsdrift.
Hybrid drivlinje
Hjertet i bilen er en 3,0-liters V6-motor med elektrisk drevne turboer som alene yter 900 hestekrefter. Bensinmotoren får bistand av en elmotor til å øke responsen, effekten og fungere som startmotor, mens forhjulene har hver sin elmotor og samlet yter drivlinjen 1.200 hestekrefter og 850 Nm.
De karbonkeramiske skivene er laget med ekstra lange karbonfiber som skal tåle belastning og varme bedre. Karbonfelgene har fått unike Cup 2-dekk fra Michelin i 285/30-20 og 345/30-21 dimensjon.
Bilen er ikke en toseter men en 1+1, hvor passasjersetet er trukket litt bakover og er støpt som en del av interiøret, mens førersetet er Ferraris mest ekstreme sportssete, begge med firepunkts belter, selvfølgelig.
Rattet, førermiljøet og interiør er innrettet mot en ting, nemlig å kjøre fortere enn alle andre, enten du koser deg på landeveien eller presser rundetiden på bane lenger ned enn alle andre, så fremt du tåler å takle redskapen.
Krevende redskap
– Det er trolig bare Formel 1- og Le Mans-sjåfører som klarer å utnytte bilen maksimalt, sier daglig leder Rune Brath hos Ferrari-importør Formula Automobile.
– Dette er bilen som skal lede an i sportsbilverdenen med sin teknologi de neste ti årene, hevder han videre.
Hva morgendagen bringer vites ikke, men å tro at det blir lett å overgå Ferrari F80 er feil.
Ole Ertvaag
