Offisielle tall fra Beijing viste mandag at Kinas befolkning falt for fjerde år på rad i fjor.
Antall registrerte fødsler – 7,92 millioner — var det laveste registrert siden statistikken startet i 1949, og ned fra 9,54 millioner året før. Samtidig døde 11,31 millioner mennesker, noe som senket befolkningen med 3,39 millioner til 1,405 milliarder.
Financial Times mener tallene understreker hvordan sentrale kinesiske myndigheter sliter med å håndtere landets demografiske krise, til tross for en rekke politiske tiltak.
– Veldig vanskelig å få snudd steinen
Beijing lettet på ettbarnspolitikken i 2016, og antallet fødsler fikk seg et lite oppsving i 2024. Dette ser altså ut til å ha vært et blaff.
– Nedgangen i Kinas fruktbarhet er uunngåelig, som en kampestein som ruller ned en bakke. Ettbarnspolitikken fremskyndet prosessen, og det vil bli veldig vanskelig å få snudd steinen opp bakken igjen, sier Yi Fuxian, en ekspert på kinesisk demografi ved University of Wisconsin–Madison.
Avisen viser til at demografer lenge advart om at den kinesiske befolkningsnedgangen vil tilta i takt med at etterkrigstidens store generasjoner blir eldre og dør. En FN-studie fra 2024 anslo at befolkningen vil falle fra 1,4 milliarder i 2024 til 1,3 milliarder i 2050 – og videre til 633 millioner i 2100.
Kinas fruktbarhetstall er nå 0,98, langt under nivået på 2,1 som kreves for å holde befolkningen stabil. Samtidig har den svake utviklingen i folketallet store følger for økonomien, ettersom færre yrkesaktive skal forsørge stadig flere pensjonister.
– Identifiserer ikke de største hindrene
Eksperter forventer ifølge Financial Times at antallet fødsler vil fortsette nedover, i takt med at befolkningen blir rikere og bedre utdannet.
Beijing lettet i fjor på reglene for ekteskapsregistrering for å gjøre det enklere for migrantarbeidere å gifte seg. Endringen ga en svak økning i antall ekteskap, men økonomisk pessimisme demper fortsatt lysten til å stifte familie.
Videre har Kinas sentrale myndigheter også prøvd kontantstøtte og subsidiering av boliger til par for å øke fødselstallene.
– Ingen initiativer har hatt spesiell suksess, fordi de ikke identifiserer de viktigste hindrene for at par får barn. Det er nødvendig å reformere trygde- og skattesystemer og styrke familieverdier slik at det å få barn blir belønnet både materielt og moralsk, fortsetter Yi overfor avisen.
– Økonomiske insentiver virker ikke
Innføringen av 13 prosent moms på prevensjonsmidler og kondomer fra 1. januar i år var ikke eksplisitt rettet mot å få fart på antallet fødsler, men ble ifølge New York Times tolket av en skeptisk befolkning som nok et fåfengt forsøk på å oppmuntre til flere barn.
– Empirien fra andre land viser hittil at økonomiske insentiver nesten ikke har noen effekt på å øke fruktbarheten, sier Wang Feng, professor i sosiologi ved University of California, Irvine.
For mange unge par er det ifølge avisen særlig kostnaden ved å oppdra barn som slår inn i en tid med svakere økonomisk vekst og eiendomskrise. I tillegg er ledigheten høy blant unge, og mange nyutdannede sliter med å få en fast inntekt og må lene seg på foreldrene – med liten hjelp fra et sosialt sikkerhetsnett som knapt henger sammen.
– Med Kinas økonomiske problemer vil mange unge kanskje innta en «vente-og-se- holdning», og det er ikke gode nyheter hvis man vil ha opp fruktbarheten, sier Wang.
Xi Jinping
