HAMAR: – Det er en betydelig toll. Hvert fall hvis det blir 25 prosent oppå de som er der allerede. Det betyr 40 prosent. Det vil være alvorlig for en del norske enkeltbedrifter, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Stoltenberg starter uken i Hamar for å åpne Finanstilsynets nye kontor. Men helgens utspill fra Donald Trump overskygger feiringen.
Lørdag varslet Trump i sosiale medier 10 prosent straffetoll mot land som støtter Danmark i striden om Grønland – inkludert Norge – fra 1. februar. Satsen øker til 25 prosent fra juni dersom en avtale om Grønland ikke er på plass innen da.
I sommer innførte USA 15 prosent toll på norske varer. Det betyr altså en total tollsats på 40 prosent, dersom den nye straffetollen kommer i tillegg til den eksisterende tollen.
Om EU vil ta i kan de utløse en «handelsbazooka» som svar på Trumps siste trussel. Norge er ikke med i hverken EU eller tollunionen, og vil ikke være med på et slikt tiltak.
– Hvilke verktøy har vi?
– Utfordringen med mottiltak er at det lett også rammer den som iverksetter tiltaket. Det vil lett bety økte kostnader for norske bedrifter, utestengelse fra markeder eller mindre konkurranse i Norge avhengig av hva slags tiltak det er. Det er for tidlig å si, sier Stoltenberg, og legger til:
– Det vi nå kommer til å gjøre er å støtte arbeidet som gjøres for å unngå at vi kommer i den situasjonen.
– Har ikke noe med dette å gjøre
I kjølvannet av Trumps «Liberation Day» i april, da han for første gang varslet konkrete tolløkninger, har regjeringen hatt flere samtaler med amerikanerne for å undersøke om man kan inngå en handelsavtale.
Det har ikke båret frem.
– Det som skjer nå viser at det ikke er lett å forholde seg til de samtalene, sier Stoltenberg.
I juni møtte han blant annet Trumps sjefsforhandler innen toll, Jamison Greer, på et OECD-møte i Paris.
– Det var i og for seg gode samtaler om toll og handel, så kommer det plutselig inn politiske faktorer som ikke har noe med dette å gjøre. At Norge støtter Grønlands selvstendighet er i utgangspunktet ikke et handelsspørsmål.
– Det er uakseptabelt at President Trump ønsker å ta over Grønland, og det er uakseptabelt at man varsler straffetoll mot de land som stiller seg bak Grønland. Men det forklarer litt hvorfor det er vanskelig å få til avtaler, legger han til.
– Mister sin mening
Både EU og Storbritannia har i utgangspunktet landet handelsavtaler med USA. Sistnevntes situasjon ligner noe på Norges, da det er et europeisk land som er med i Nato, men ikke i EU.
– De signerte en avtale i mai, hvor de ga noen innrømmelser på landbrukspolitikken. Har USA bedt om lignende fra oss?
– Jeg vil ikke gå inn i enkeltheter, men som jeg sa i sommer er det bra med en avtale, men ikke for enhver pris. Det er grenser for hva Norge bør gi for å få en avtale, svarer finansministeren.
Han mener dessuten avtalene ser ut til å henge i en tynn tråd.
– Den avtalen som ble inngått mellom USA og EU ser ut til å ikke bli gjennomført. Den mister jo sin mening når USA går fra sin del av avtalen, og det ser ikke ut til at EU-parlamentet kommer til å vedta den.
– Det var ikke noe vi sluttet oss til, men i sommer gjorde USA det klart at de ville innføre toll på 15 prosent. Så hadde Storbritannia en avtale og EU hadde sin avtale. Nå ser det ut til at USA går bort fra alle de, på grunn av noe som ikke har noe med handel med å gjøre.
Stoltenberg – som selv er en ivrig tilhenger av frihandel – konkluderer:
– At handelspolitikk så til de grader politiseres er synd. Det er i strid med hele tenkningen rundt frihandel som Norge og veldig mange andre, inkludert USA, har jobbet for i mange år.
Han reiser tirsdag til Davos for å delta på den årlige elitekonferansen. Mandag varsler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at også han vil dra til alpebyen, som følge av Trumps utspill.
– Har du noen møter med amerikanerne i Davos?
– Det er mange samtaler i Davos, men jeg har ikke noen offisielle møter med den amerikanske delegasjonen, sier finansministeren.
Jens Stoltenberg
